Vips en film
Igår var Vips med ute på sjøen for første gang, litt skummelt med båten var det med en gang, men etter to minutter klatret han rundt over alt. Jeg syns det er litt morsomt å se på ham, for på mange måter er han mye mer enn det jeg forventet han skulle være. Når han var i valpekassa var han den eneste av valpene som ble redd når det kom et fly og gjemte seg unna de andre. Jeg var derfor sikker på at når jeg fikk ham hjem kom vi til å bruke mye tid på å miljøtrene og komme over redsler. Men han overrasker meg med at han virkelig ikke er redd for mye. Dersom han blir usikker på noe er det alltid nysgjerrigheten som tar overhånd og så fort han finner ut at det er greit så oppfører han seg som ingenting er hendt. Som igår i båten ble han litt redd når båten gynget idet vi satt han ned og idet vi startet båten(den bråker) men rett etterpå klatret han inn i garnet for å finne sjøstjerner (til å rulle seg på, de smakte visst ikke noe godt), over motorkassen for å undersøke hva som lå oppå den og inni styrhuset.
Jeg har sett det samme når det gjelder underlag. En dag jeg ryddet bilen holdt han meg med selskap og kravlet inn på gulvet bak, han er fortsatt ganske klumsete da så jeg tenkte at der kan du jo være. Men den gang ei, i neste sekund klatret han oppover all bagasjen (alle som kjenner meg vet at jeg har bilen stappfull av ting hele tiden) og deretter kravlet han oppå toppen av burene til kry og nemo for han syntes han luktet noe godt.
Han er ekstremt glad i mat og er akkurat som en tegneseriefigur der han får en matlukt i nesen og følger den i luften. På mandag derimot overrasket han meg stort ved å velge kamplek med meg fremfor pølsebitene til Linda, han er superfokusert når vi trener og alt jeg er bekymret for det fikser han med en gang vi prøver på det.
Jeg har vært redd for; for lite fart, for lite intiativ, at han er syk (han er så snill at jeg tør nesten ikke bli ordentlig glad i ham for jeg tror liksom ikke på det. Ps. han er ikke syk altså, frisk som en fisk), at han skal bli redd for alt som er nytt, at han ikke skal ville leke, at han ikke skal takle nye miljø, at han aldri skal bli renslig… Dere skjønner tegninga.
Det kjennes litt som når man får sitt første barn og uroer seg over alt, og jeg trodde jeg kunne dette nå!
Igår satt jeg sammen en film av ukens siste eventyr, noen av filmklippene ble på hodet, så de måtte bare slettes. Men jeg syns han er så søt der han tøffer seg for hr makrell for i neste øyeblikk nesten tippe bakover fordi den spreller. Han fikk den til slutt da, og spiste en stor porsjon før vi nådde land. Det er en matvettig valp det, kanskje det blir fisker av han også til slutt.