Jeg tror alle har litt rett i sine kommentarer.
Hvordan vi oppfører oss smitter helt klart over på hundene, hvis vi viser av hele vårt hjerte at vi hater fri ved fot forbinder hunden helt sikkert dette med kjedelige treningsøkter. Dersom jeg alltid smiler når jeg trener crappy, forventer for mye av hunden og belønner for dårlig og for sjeldent vil hunden helt sikkert bli like umotivert for å trene selv om jeg viser frem alle tennene mine og gliser for harde livet.
Jeg tror altså ikke det er hvordan vi oppfører oss som påvirker hunden i seg selv, men hvilke forventninger hunden har til mine fakter.
Derfor vil det ikke være noe godt råd i seg selv å bare være mer positiv i sin holdning, det er handlingene som betyr noe.
Slik jeg har resonnert meg frem til det er det to ting som avhenger av om min hund syns det er gøy å trene eller ikke.
1) Grad av frivillighet
Hver gang hundene får starte opp treningen selv begynner vi med et best mulig utgangspunkt, vi har ikke bedt hundene om å være med, jeg vil jo at det skal være omvendt. Jeg vil ha hunden liggende på sine knær og gråte blod fordi den så gjerne vil være med å trene.
Det er også derfor det gjerne funker bra å kjøpe en (eller to) hunder til om man har en umotivert hund. Har jeg bare en hund så vil jeg jo få maksimalt igjen for treningstiden min, når jeg først er på klubben vil jeg jo gjerne unytte både forstyrrelsene, det nye området og treningskameratene mine. I den situasjonen slipper jeg gjennom mye mer uengasjerthet enn om jeg hadde hatt med alle tre.
Har jeg tre hunder med er det jo bare å bytte ut den uengasjerte og ta frem en ny. Altså blir hunden så smått deprivert for trening, akkurat som om du plutselig bare skulle fått mat to ganger om dagen istedenfor fire, plutselig begynner du å savne det. På samme måte begynner hunden å lengte etter treningsøktene og vil yte litt ekstra for å få være med.
Selvsagt kan det være både dyrt og plasskrevende å kjøpe flere hunder hver gang noe ikke går som man vil, så man kan overføre tanken til treningen.
Oftest starter jeg opp fri ved fot treningen ved å stille meg opp på en viss måte og forvente at hunden skal komme i fotposisjon, jeg står helt stille og ser forventningsfull ut, eller gir den en kommando for at den skal komme fot. Hunden gjør det og treningen kan begynne.
For å få hunden til å virkelig ville være med å trene gir jeg den et valg, jeg kaster en godbit i gresset (en dårlig godbit) og går min vei, dersom hunden søker meg opp på venstre side belønner jeg med en skikkelig bra godbit og gir den deretter et nytt valg.
Den kan velge å spise den dårlige godbiten og fortsette å snuse i gresset eller den kan skyndte seg opp i posisjon så fort den har spist opp godbiten på bakken og få sin lønn.
Jo flere ganger jeg gir hunden et valg og belønner det jo mer verdi vil det å søke meg opp få. Det bringer meg over til neste punkt
2) Hvor mye verdi de ulike delene i fri ved foten har
En hoppstå eller en dekk er en enkel atferd vi belønner tusener på tusener av ganger. På den måten får atferden en stor verdi for hunden. Hva om vi kunne gjøre det samme i fri ved fot? Hva om det fins flere ulike deler enn de vi umiddelbart tenker på å belønne og om vi på den måten kan øke verdien for hele øvelsen.
Dette er hva videoserien min kommer til å handle om. Jeg skal vri hjernen min for å finne små deler jeg kan ta ut, gjøre til en morsom lek og til sist gjøre fri ved fot til Flint sin nye yndlingsøvelse.
Dag 1 blir som i punkt 1, frivillig oppstart.
Jeg har også lyst å anbefale to filmer, begge to av hundetrenere jeg respekterer og ser opp til. Bildene er linket, press and play.
Den første er fra Silvia Trkman, du kan laste ned filmen med en gang du har betalt så denne er til alle de utålmodige der ute. Silvia viser frem hvordan hun trener inn fot, en hel masse med inspirasjon.
Den andre filmen er fra Maria Brandel. Den tar ikke bare for seg fri ved fot, men mange fine grunnøvelser.
Har du lest boken fra Valp til stjerne eller bare tenker på det? Kjøp filmen uansett, den er verdt det.
