Inspirert av Lena, som skrev dette innlegget om sin pipende cocker har jeg også bestemt meg for å ta tak i pipe problemet til Kry.
Nå er det ikke noe stort problem enda, vi har aldri fått noe trekk for det på konkurranse. Men jeg vet at det er der og jeg vet at om jeg ikke gjør noe med det nå, og fortsatt vil ha henne ganske høyt oppe på konkurranser (eller ha muligheten til å trene vedsidenav agilitybaner noensinne igjen) må jeg bli kvitt det en gang for alle.
Når jeg tenker etter har hun hatt en del lyd i seg helt fra hun var liten. Det startet med at hun hylte og pep når andre hunder løp og ikke hun kunne eller når hun måtte vente i buret på startsignal. Jeg kan ikke huske å ha fått det inn i treningen før det siste året (noe som igjen styrker min teori om at det bare kommer til å bli mer og mer av det)
Deretter fikk vi litt pip i shapingen, i bli posisjoner før innkalling, når jeg kommer inntil på fellesøvelsene, i momentene på mannekengen osv. Det vil si at nesten alle situasjoner der hun piper så er det på grunn av for høy forventning.
På den ene siden forteller det meg at jeg må bli flinkere til å variere belønningspunktene mer, på den andre siden må jeg på en eller annen måte få til å forklare henne at hun ikke skal pipe.
Problemet med lyd, som Lena også skriver om er at hundene som regel ikke er klar over at de gjør det og at det ofte opptrer sammen med andre momenter. Det vil si at faren for at hunden ikke oppfatter at det er lyden den blir feilet for er stor.
En annen sak er at ofte har jeg lett for å slippe gjennom små pip, jeg er kanskje ikke rask nok til å avbryte eller jeg lar det skli igjennom fordi hun kanskje gjør et veldig bra skifte i avstanden som jeg gjerne vil slippe gjennom.
Planen fremover er å finne et feilsignal jeg skal bruke hver eneste gang hun piper, jeg skal kun trene økter hvor jeg har kontroll på hva jeg skal belønne og være klar til å bryte med en gang det kommer lyd. Deretter må jeg øke stressnivået og forventningen mer om mer til hun klarer å være stille uansett hva vi trener på eller hva som skjer rundt.
Feilsignalet kommer til å være at jeg sier; (med en veldig snill og beklagende stemme) “nei og nei, det var skikkelig dumt. Oj, oj, lagde du lyd du ja, men det kan du ikke gjøre når vi trener osv.
Samtidig som jeg snakker med henne skal jeg holde i halsbåndet med den ene hånden og stryke på henne med den andre. Slik skal jeg sitte til hun blir stille og deretter prøver vi igjen.
Jeg tror at om jeg klarer å være uhyre konsekvent og bryte på samme måte hver gang vil hun etter hvert forstå hva som fører til belønning og ikke.
Ikveld startet jeg ambisiøst, hvorfor krype i det når du kan hoppe i det. Først shapet jeg en økt med Vips og brukte kun leke som belønning (det vil si veldig triggende for kry å se på)
Hun lå helt stille og så på uten å lage en lyd, deretter var det hennes tur. Jeg bestemte meg for å shape frem rulle frem og tilbake på ryggen igjen. Hun kastet seg inn i shapingøkten med liv og lyst og jeg rakk ikke belønne en gang før hun begynte å pipe mens forsøkte.
Stoppet henne med å bruke feilsignalet.
Når jeg slapp opp satt hun helt stille og etter noen sekunder belønnet jeg nettopp det, et bra valg.
Til sammen feilet jeg henne 7 ganger og belønnet 13.
Imorgen skal jeg lufte henne tidlig, la henne løpe litt av seg og deretter ta en ny økt men denne gangen med godbiter som belønning.
Dette prosjektet kjennes litt sånn:
og litt sånn:
