Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/a/8/2/sivsvendsen.no/httpd.www/index.php:52) in /customers/a/8/2/sivsvendsen.no/httpd.www/wp-content/plugins/onecom-vcache/vcaching.php on line 604 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/a/8/2/sivsvendsen.no/httpd.www/index.php:52) in /customers/a/8/2/sivsvendsen.no/httpd.www/wp-content/plugins/onecom-vcache/vcaching.php on line 612 Prosjekt pip del 2 – Hundetrener Siv Svendsen

Prosjekt pip del 2

Tja, litt ulik intensitet i treningen har de nok…

Prosjekt “shut up and let me drive” fortsetter.
Flinke Lena holder også på med samme type prosjekt på sin pipete cocker, men i betydelig mer strukturerte former.
Hun har en fast plan for hver eneste dag og loggfører etter hver økt så hun kan ha full kontroll på hva som skaper lyd og hvor stor fremgang det er fra gang til gang. Ingenting gjør underverk for motivasjonen som å lese svart på hvitt at ting blir bedre, og Lena har absolutt fått resultat ganske fort.

For min egen trening har jeg angrepet problemet på en litt annen måte og  smule mer usystematisk måte. 
Mål ett: Finne ut hva som må til for å få lyd i treningen.

Jeg tok en treningsøkt tidlig en morgen med godbiter som belønning: ingen lyd overhodet.Med leke; ingen lyd overhodet. Senere på ettermiddagen tok jeg en ny økt; lyd! Har det noe å si når på dagen det er? Svaret er nei; den andre variablene var nemlig at i første økt var hun helt alene, mens i andre økt hadde jeg alle hundene ute når jeg trente.
Det verste ser ut til å være om hun får ligge og se på de andre trene først, da sier hun som regel ingenting når hun ligger der, men med en gang det er hennes tur har plutselig terskelen for å pipe blitt mye lavere.
1. Altså bygger det seg opp alt for mye forventning når hun må se andre trene.

2.Det andre er at jo mindre jeg styrer opp treningen, jo villere blir hun.
Dere skulle nesten sett det selv, hun blir på grensen til hysterisk og alt skjer i en voldsom fart. Som å bli pepret med bordtennisballer. Nei, noe hardere enn det, som å bli pepret med golfballer!
Tiltak: kun shape frem triks hvor hun skal være rolig, som å sitte heeelt stille, ligge heeelt stille eller trene med en target eller en annen form for hjelp som jeg kan ta bort om hun blir alt for vill. Utrolig kjedelig, men tydelig nødvendig.

Jeg ser ingen direkte sammenheng mellom å bruke leke vs godbiter. Når jeg bruker leke virker det heller som hun får ut spenninger i motsetning til når jeg bare bruker mat.

3.Det verste ser ut til å være situasjoner der hun vil alt mulig på en gang, feks løpe etter noen som har løpt fra henne samtidig som hun skal prøve å holde en frivillig sitt.
Trene på kontakt mens noen løper agility (altså ikke se på agilityen)
Prøve å tilby frivillig rull rundt samtidig som hun må holde kontroll på de andre hundene så de ikke kommer nær nok til å ta maten eller leken (slippe blikket på de andre hundene)

I disse situasjonene kommer jeg til å fortsette å feile henne om hun piper, da tar vi den kjedelige pausen hvor jeg klapper henne og ingenting skjer. Jeg kommer til å jobbe rundt de samme forstyrrelsene men med passive øvelser hvor kriteriet er at hun skal ha fokus på meg, tilogmed ørene skal peke i min retning og at hun skal slippe forstyrrelsene helt.
Godbiter som belønning, leke for hver femte godbit (for effektivitetens skyld)
Kriteriet for leken er at hun skal ha fullt fokus på leken og ikke oppføre seg som hun tar ut alt sinne og frustrasjon på leken. Altså igjen, konsentrasjon om oppgaven når hun holder på med den.

På den andre siden har vi belønningspipene og hverdagspipene, men de får jeg skrive om en annen gang.