på sporet
På dager som idag med mye tåke og grått vær angrer jeg alltid på at jeg ikke benyttet sjansen igår til å ta noen nye bilder av vips. Igår var det strålende sol, nesten sommer og t skjorte vær og sannsynligvis det aller beste været for en amatørfotograf som meg.
Jeg startet dagen med tre blodspor, to til kry og et lite til vips. Kry sitt spor startet på en sti og hoppet deretter inn i skogen opp en skråning. Jeg har det faktisk ganskje morsomt der jeg løper rundt i skogen med en flaske blod og later som jeg er et skadet rådyr. Noenganger så morsomt at jeg glemmer hvor jeg er eller hvor jeg har gått, og det tror jeg at jeg skal være litt nøye på fremover. En del av meg vil veldig gjerne at når jeg legger et spor så skal jeg bare stole på hunden og la den finne ut hvor sporet går. Hvis hunden vil gå utenfor sporet så følger jeg etter den og lar den finne tilbake selv. Den andre delen av meg er delvis uenig i dette. Dels fordi jeg ikke kjenner noen av hundene mine godt nok til å lese dem bra når vi går spor og dels fordi noen ganger bare løper kry om hun går av sporet og jeg klarer ikke se når hun kommer på eller ikke.
Planen fremover er derfor å 1) legge ut sporet selv og legge inn noen bloddråper på steder hvor selv jeg kan se dem etter noen timers liggetid. Skrive meg bak øret hvordan hun ser ut når hun er på sporet eller ikke.
Dersom vi skal bli godkjent som ettersøksekvipasje må jeg kunne lese om kry er på sporet eller ikke. Hvis dommeren er i tvil skal han kunne spør om jeg er på sporet og da har jeg muligheten til å si nei og gå tilbake til stedet jeg sist var sikker på hun hadde det.
Samtidig skal jeg 2) få noen andre til å legge spor så hun ikke bare går på min lukt, men da skal jeg enten ha med meg den personen eller ha fått en tydelig veibeskrivelse.
Et av de siste sporene før vårt lille opphold hadde noen lagt ut for oss, noe gjorde det vanskelig for Kry. Muligens en blanding av terreng og liggetid. Det frustrerende derimot var å ikke vite hvor sporet gikk, hun løp den veien, viklet seg inn den andre veien og jeg ble både svett og irritert fordi hun bare surret.
Heldigvis var Atle med, så han overtok hunden og linen mens jeg gikk inn og drakk vann. De hadde kommet til sporslutt, men hun hadde brukt en del tid på noen partier og vinkler hvor hun gikk over, ringet og jobbet veldig.
Det nyttige med en slik opplevelse er å se at hun fortsetter å jobbe selv om vi holdt på ganske lenge rundt i samme område, det irriterende er at det ikke blir noen bra trening.
Så heretter skal jeg vite veien.
Det gjorde jeg derimot på Vips sitt første spor uten godbiter. Ingen planlagt kriterieøkning, bare ren og skjær latskap. Sporet gikk rett frem, svinget en bue til venstre og deretter inn på sporet igjen. Det startet i høyt gress, vekslet til kortklipt gress og slutten lå i høyt gress.
Han ble veldig interessert når han fant starten idet vi tilfeldivis gikk over hvor sporet startet, fulgte fint på etter å ha utredet starten litt og gikk over vinkelen første gangen. Tok seg tilbake og fulgte deretter fint på til vi kom til det kortklipte gresset. Jeg vet ikke om det var vekslingen av underlag som gjorde det vanskelig eller det spesielle underlaget, han fant igjen sporet etter hvert og sporet seg frem til slutten hvor det lå en boks vom og hundemat.
Liggetid: 1 time
Idag skal de få nye spor med andre utfordringer, vips skal få gå på stubbåkeren og det tror jeg jammen kry også skal. Hun skal lære om blodopphold og hvordan man løser slike problemer idag.
Helt til slutt vil jeg anbefale en bra blogg, verdt å få med seg:
http://www.mixr.se/blog/hundbiten
