Du har en fin liten valp foran deg, klar for trening og til å formes slik du vil.
I starten piper han kanskje litt når han må være alene i buret, når de andre hundene får løpe og ikke han, når han må vente på maten sin eller om det ikke skjer noe spesielt.
Treningen går strålende, litt pip nå og da, men ingenting du legger merke til.
Etter hvert som tiden går blir pipene flere og kraftigere og plutselig en dag legger du merke til at dere har et pipe problem.
Hva har skjedd med den fine lille valpen og når startet egentlig problemet?
Jeg opplevde akkurat dette med min border collie. Hun er nå 3 år og tidlig i fjor høst slo det meg; Vi hadde fått et pipe problem. Etter flere omganger med prøving og feiling har jeg nå funnet en fremgangsmåte som ser ut til å virke bra. Vi er ikke helt i mål enda, men det går hele tiden fremover.
Ulike typer pip
I de fleste tilfeller hvor hunden piper under treningen er det på grunn av to ting.
- Forventning
- Frustrasjon
Begge typer pip kan forekomme både i hverdagen og på treningen og min erfaring er at de ofte henger sammen. Har du pip i treningen har du mest sannsynlig pip i hverdagen også.
For eksempel når du skal ut døren og hunden venter utålmodig for å slippe ut, når hunden skal være alene hjemme, når hunden ser på at du lager i stand mat til den, når den må vente på tur for å trene, idet du går ned til treningsbanen, når den ser andre hunder, barn, biler, om den kjeder seg, idet bilen svinger inn veien til hundeklubben. Osv, osv.
I flere av disse situasjoner holder det å bare la være å gi noen respons når hunden piper, men veldig mange tenker ikke over hva de gjør. De slipper ut hunden av bilen når den piper, snakker til den om den piper inne, åpner døren når den piper osv. Veldig ofte er årsaken fordi vi ikke gidder å vente. Hvem gidder å kjøre en halvtime til hundeklubben bare for å stå og vente på at hunden skal bli stille før treningen kan starte? Hvem gidder å gå inn og sette seg i sofaen igjen eller sette hunden tilbake på rommet når du egentlig var klar for å gå på tur?
De få som gidder å gjøre dette kommer fortsatt ikke noen vei i treningen likevel.
Fordi de ikke gidder å vente lenge nok. Enten venter de til hunden har vært stille et par sekunder før de fortsetter eller så gidder de bare et par dager.
Det er alltid bedre å ta tak i problemene før de blir et problem. Med denne artikkelen håper jeg at flere kan ta tak i tendensene til lyd tidlig for å slippe å få dem igjen senere.
I lydighetstreningen kan hunden pipe om den har forventning til noe, belønningen som alltid kommer på et visst punkt, mens den venter på å bli kalt inn, rett før du skal sende den ut til apporten eller under fellesøvelsene hvor du forsvinner ut av syne. Om du gjør det for vanskelig i treningen, om det er mye forstyrrelser rundt treningsbanen så hunden kommer i konflikt med hva den skal gjøre, om hunden har fått mye belønning for å være aktiv og du plutselig vil den skal være passiv eller rett og slett om hunden roper til deg; hei, hvor er belønningen min, under en konkurranse.
Ofte piper hundene samtidig som de gjør noe annet, som for eksempel når de går fot, eller idet du sier en kommando, bryter du her er det 50-50 sjanse for at hunden tror det er selve øvelsen du bryter for og ikke lyden.
Så hva gjør du når hunden piper?
Å trene en hund til å slutte å pipe er vanskelig. Vanskelige fordi det er nesten umulig å ha så bra timing og være så konsekvent som det må til. Vanskelig fordi vi ikke alltid er så flinke til å planlegge og derfor må belønne pipingen innimellom med å slippe hunden ut eller gi en kommando likevel.
Har du en hund som bjeffer er det ofte lettere å bryte, man er jo aldri i tvil om hunden bjeffer eller ikke. Piping derimot starter som oftest veldig lavt, tar man ikke tak i problemet blir lyden høyere. Tar man tak i problemet vil det etter hvert minske i styrke og du må være enda flinkere til å være konsekvent og ha bra timing om du skal få stoppet det helt.
Tiltak
Det er flere måter å jobbe med lyd på.
- Pass på så du aldri får det frem
- Ignorer det
- Belønn noe annet
- Gi det en konsekvens
- Legge hunden på rett aktivitetsnivå, pass på at den er rolig nok, unngå vaner som å legge for mange belønninger på samme sted, ikke øke vanskelighetsgraden for fort i treningen.
- Dette punktet fungerer best når hunden ikke er i trening og du ikke er aktiv med den. Ikke gi hunden noen oppmerksomhet i det hele tatt om den piper, bli helt passiv om den piper på trening, la være å slippe ut hunden om den piper.
- Belønn at hunden kan vente rolig, øk tiden uten pip, legg verdi i å vente i buret eller andre steder, belønn på et annet punkt enn du bruker når hunden er stille.
- Bryt hver eneste gang og aldri la hunden få fortsette om den piper, hold den i halsbåndet og ta en liten pause, legg den inn på et annet rom og gå fra den, dekk til buret om du trener på å være der inne og hunden piper.
.
Min historie
Kry har alltid vært en over gjennomsnittet aktiv hund, jeg har måttet jobbe mye med å få henne til å se verdien i å være med meg og ikke bry seg om andre ting rundt. Vi brukte å tulle med at om Kry ble forlatt i skogen kom hun til å finne en hare til kveldsmat og leve livet uten å kikke seg tilbake.
Når jeg tenker tilbake kan jeg huske at det allerede fra starten var litt lyd i henne, men ikke så mye at jeg reagerte på det.
Jeg jobbet meg jevnt og trutt fremover til et bra samarbeid og en veldig fin lydighetshund. Det var bare et problem, plutselig en dag la jeg merke til at hun pep rett før jeg skulle sende henne ut fra meg til kjegla eller neseprøven. Deretter begynte hun å pipe på skiftene i mannekengen, idet jeg kom tilbake til henne på felleøvelsene eller når det var mye forstyrrelser rundt, som agilitytrening eller barn som løp.
Jeg begynte å belønne henne de gangene hun ikke pep før jeg skulle sende henne, idet jeg gikk ifra henne på manekengen eller når jeg kom inntil på fellesøvelsene. Dersom hun pep ble jeg bare stående passiv til hun hadde sluttet å pipe og vært stille litt.
Resultatet uteble.
Grunnen til at det ikke fungerte var at flere av pipene mine kom av belønningsforeventning. Ved å belønne på samme punktet flere ganger gjorde jeg bare problemet enda større istedenfor å løse det.
En annen grunn er at hun bare trengte å være stille et par sekunder før belønningen kom, og derfor lagde seg en liten kjede av det.
Jeg måtte derfor sette meg ned og analysere når jeg hadde pip og hva slags type pip. Her er resultatet.
Forventning: alle opp sitt, før utsendinger, i momenter som mannekeng og avstand (hvor jeg naturlig nok hadde belønnet en hel del for å få de skiftene jeg ville ha), idet vi skulle gå ut døra hjemme, når de andre hundene fikk løpe ifra henne.
Frustrasjon: Under fri ved fot hvor hun visste hun skulle holde kontakt men hadde mest lyst å løpe etter de som trente agility ved siden av oss, når det løp barn på utsiden av huset og hun skulle ligge i buret, når hun kjedet seg inne, eller når vi trente og hun ikke forstod hva jeg ville.
Mine tiltak
I hverdagen
Jeg startet tiltakene hjemme ettersom det var der problemene startet. Hver eneste gang hun pep når vi skulle ut døren så satt jeg henne fra meg inn på hunderommet igjen. Det vil si at hver eneste gang jeg hadde tenkt å ta henne med meg ut måtte jeg enten hente henne rett ut så hun ikke fikk tid til å pipe eller være forberedt på å gå uten henne om hun pep.
Pep hun når jeg satt og arbeidet oppe på kontoret var det lett å bare overse henne.
Her er planen jeg jobbet etter for å bli kvitt pipingen hjemme, fire punkter jeg alltid fulgte.
Problem 1: I gangen før vi skal på tur. Konsekvens: Inn på hunderommet. Er det fortsatt lyd etter fem minutter får hun ikke komme ut i det hele tatt.
Problem 2: mens de andre hundene trener. Konsekvens: Inn i buret med lukket dør. Om hun har vært stille en god stund får hun komme ut og forsøke igjen.
Problem 3: når noen leker utenfor. Konsekvens: Når hun var i bur på hunderommet gikk jeg inn og dekket til buret. Nå er hun løs der inne og min foreløpige plan er å ignorere hva hun holder på med og ikke gå inn. Så fremt hun ikke hopper opp i vinduskarmen, det har hun nemlig gjort et par ganger…
Problem 4: Foran grinden oppe når det ikke skjer noe. Konsekvens: ignorering.
Dette skjer som regel når jeg sitter foran dataen oppe og jobber. En stund slapp jeg henne ut hver gang hun pep fordi hun var dårlig i magen og den læringen sitter tydeligvis i enda.
I treningen
Tiltak 1; pass på så du aldri får det frem. Jeg sørget for å alltid ha henne på et passelig aktivitetsnivå. Fikk hun gå en tur først og løpe fra seg den verste overskuddsenergien gikk treningen ofte bedre. Brukte jeg omvendt lokking og korte økter med lek gjorde dette også til at hun ble mer rolig. Var jeg flink og trente mye utholdenhet og varierte belønningspunktene gjorde det også sitt til at neste økt ble bedre.
Tiltak 3; belønn noe annet. Jeg begynte å shape ro, jeg ville hun skulle tilby sitt og bli uten noen form for hjelp eller tilbakemelding. For hver økt kunne jeg se på henne at hun gjorde sitt ytterste for å ikke pipe, lyden ble mindre og i noen økter helt fraværende.
Tiltak 4; gi det en konsekvens. Jeg lagde en regel for treningen, heretter når vi trente på noe, uansett hva som var årsaken til lyden begynte jeg å bryte henne på samme måte hver eneste gang. Ettersom hun pep en del når vi trente inne fikk jeg mange muligheter til å bryte henne med mitt feilsignal uten at jeg hadde gitt en kommando eller ventet på noe spesielt. Ofte når vi satt oss ned for å shape ble hun voldsomt aktiv og kastet atferder på meg i stor fart. Dersom jeg ikke var rask nok til å belønne for det jeg ville ha kom lyden, og dette benyttet jeg meg av.
Jeg holdt henne i halsbåndet og sa med beklagende stemme noe i denne duren; oj, oj, oj, så dumt at du lagde lyd. Da må vi bare sitte her og kjede oss, nei og nei…Slik satt jeg til hun kunne være stille 10 sekunder og så slapp jeg og stilte meg opp. Dersom hun begynte å pipe igjen brøt jeg, dersom hun valgte å bli sittende passiv eller velge å ta å opp treningen fikk hun en belønning for det.
Selvsagt var det ikke hva jeg sa eller gjorde som var det utslagsgivende, men det faktum at hver eneste gang det kom en lyd stoppet treningen opp og jeg hindret henne fra å forsøke mer på en liten stund, på den samme måten hver eneste gang.
Jeg fant også ut at mitt feilsignal gjorde det lettere for henne å skille ut hva hun gjorde feil når jeg tok det inn i lydighets treningen. Etter å ha tatt tak i problemet inne var det lettere å bryte for lyd som kom samtidig som hun gjorde en øvelse eller et moment. Jeg hadde fått et verktøy som fortalte henne akkurat hva hun gjorde feil og hvorfor treningen stoppet opp og hun svarte med å være helt stille neste repetisjon.
Takle forstyrrelser
Når det gjelder å jobbe rundt forstyrrelser uten lyd har jeg et eget punkt hvor jeg deler treningen i to.
Del 1 er å nærme oss suksessivt forstyrrelsen og belønne at hun tar kontakt med meg. Dersom hun får lyd under denne treningen kommer jeg til å rygge bort fra forstyrrelsen til hun kan være stille igjen. Ofte er det å stå og kikke på agility utrolig selvforsterkende, så her vil jeg bryte med en gang.
Del 2 er å sette oss ved forstyrrelsen og jobbe med ro. Jeg bruker omvendt lokking og er superstreng på kriteriene mine, til og med ikke når hun tar godbiten ut av hendene mine får hun lov å gjøre det voldsomt, da bare holder jeg den igjen. Alt skal foregå veldig sakte og kontrollert. Blir det lyd her bryter jeg på samme måte som resten av treningen med å holde henne i halsbåndet, stryke over brystkassen og beklage meg.
Det aller beste er selvsagt å begynne treningen tidlig, om valpen får inn gode vaner helt fra starten kommer du ikke til å få problemer når den blir større. Pass på så det aldri lønner seg å pipe, uansett om dere er hjemme eller på trening og vær konsekvent på at treningen aldri begynner om hunden ikke er i rett modus.
Har du derimot allerede en hund som har erfart at det kan lønne seg å være høylytt krever det en del jobb for å endre tingenes tilstand, men hvis du lager deg en plan og er konsekvent kan du få til hva det måtte være.
Susan Garrett bruker å si at: irritasjon er motivasjon. Blir man irritert nok så får du til en endring. Så med en gang du har lest denne artikkelen går du ut og lager deg en plan for å trene frem den perfekte hunden du vil ha. Bare gjør det!