Etter tre uker på farten er jeg endelig landet hjemme. Eller landet kan jeg vel knapt si, men hjemme er jeg.
Først var jeg en uke i Trondheim, der trente vi både tidlig og sent, jeg holdt to kurs og gledet meg stort over at det ikke var noenting snø! Bar bakke i skogen når man drar fra dette er balsam for sjelen.
Deretter gikk turen til Køping, en 12 timer lang kjøretur på usselt føre og ingenting å gjøre. Der møtte jeg Maria og sammen planla vi et spennende samarbeid. Mer om dette kommer snart.
Jeg rakk også å være med å holde en clinic i Kungsør sammen med flere andre flinke instruktører, filme så hele disken ble full, trene mondioring sent en kveld og gå enda flere turer i skogen.
Etter en uke var tiden kommet for å kjøre til Gøteborg, en 3 timer lang kjøretur. Ikke så langt.
Der feiret jeg bursdagen min, fikk vite at jeg skulle få valp i bursdagsgave(!), ble overrasket med champagne og gaver av snille Tina og kursdeltakerne, holdt tre kurs, trente til langt på natt, fikk frokost på sengen, kikket på valpene til Pan og spiste sikkert 15 semler. Hvis noen lurer er semler den beste svenske oppfinnelsen noensinne.
Så, endelig. Sent mandag kveld stod jeg spent på flyplassen og ventet på valpen som skulle bli min. Etter en 5 timer lang flytur fra Bosnia fikk han leke litt på flyplassen, kravle over alt i bilen når jeg ikke fulgte med, sove i verdens minste bur (jeg kjøpte et som sikkert passet til en kattunge), lekt på en vekterkontor i byen og holdt meg med selskap hele den lange veien hjem.
Vel hjemme klokken 0300 bæsjet han på badegulvet mens jeg stod i dusjen, dro bhen min ned i bæsjen og tråkket på den, tråkket meg i ansiktet og kampet med dynen når vi endelig la oss 03.30…
05.00 stod vi opp igjen, verdens snilleste venninne Ann Helen kjørte meg til flyplassen, tok vare på både valp og Vips, Christopher fikk bilen med de to største i og avgårde bar det til Bergen. Jeg lover at jeg sovnet med en gang jeg spente på meg sikkerhetsbeltet, jeg lover også at det ikke var spesielt sjarmerende der jeg satt med hengende hodet lent over sidemannen og sov hele veien til vi landet.
Deretter hentet et kort ærend i Bergen og så en lang….veldig lang…biltur hjem igjen. Jeg var så trøtt at jeg så syner i veien, og hadde det ikke vært for mine snille telefonvenner hadde jeg sikkert aldri klart turen.
Så, idag torsdag har jeg badet fullt av skittentøy, valpetiss på sokken, bitemerker i panna, et hemmelig samarbeid å jobbe på, nye kurs som skal planlegges og bursdagsfeiring til helgen.
Men jeg elsker det, jeg elsker virkelig livet mitt!