Etter å ha tilbrakt nesten en uke i Sverige både i en oppvarmet kunstgress hall og på hundcampus for å lære mer om spesialsøk avsluttet vi vinterferien med en hyttetur helt fri for trening, kun avbrutt av skiturer i strålende sol og bålbrenning.
Kry var den eneste hunden som fikk være med, vel gjennomtenkt. Etter masse intensiv trening tenkte jeg hun hadde godt av å bare kunne lange ut og bevege seg i litt ulendt terreng en langhelg.
Vips og Nemo var hjemme med Bente, som stilte opp som hundevakt på kort varsel. Hva skulle jeg gjort uten henne? Det vet jeg neimen ikke. Hun kunne rapportere at Nemo hadde oppført seg eksemplarisk (som vanlig) men at vips hadde vært en virkelig pain in the … Han hadde hoppet og kravlet og slikket og rølpet rundt, tilogmed nemo fikk ikke være i fred. Han hadde forsøkt å gjespe inne i stua og vips hadde stukket hele det lange nesegrevet sitt langt inn i munnen på ham.
Jeg tenker jeg får gi hundepasseren en klekkelig belønning så hun kanskje sier ja igjen en annen gang, for det er ingen tvil om at det var veldig deilig å bare ha med seg en stykk veloppdratt hund istedenfor en piks i tillegg.
Idag var det imidlertidig klart for trening igjen. Jeg drømte nemlig natt til mandag at vi ikke hadde trent noenting og når vi kom på stevne i drammen husket ikke kry noenting av det jeg hadde trent inn!
Det var heldigvis ikke slik i virkeligheten. På maria kurset trente vi en del på hva som var kriterie for ruta. Jeg har beklaget meg over at kry (på stevner med mye trykk rundt) har løpt litt sakte ut i ruta og derfor stoppet for tidlig så jeg må dirrigere henne om. Planen har vært å trene fart og fart, men det var kanskje ikke den mest effektive måten når alt kom til alt.
Istedenfor å få henne å løpe til ruta på ren forventning har jeg begynt å sette den på kriterie. Du skal løpe til det kommer en ball eller jeg sier stå. Det eneste jeg slipper igjennom er om hun løper helt gjennom ruta og stopper uten at jeg har sagt noe, jeg vil jo fortsatt at hun skal ha en viss anelse om at det er mellom de fire kjeglene hun skal befinne seg.
For å kunne belønne at hun løper rett frem har jeg lagt til et belønningsignal som betyr fortsett å løpe rett frem så kommer det en ball/finner du en belønning. Jeg har brukt det samme på innkallingen. På et spesielt signal skal hun bråsnu og vite at hun finner en belønning/det kommer dalende en belønning.
I sverige var hun langt ifra sikker på signalet (ettersom jeg bare trente på det i to dager etter jeg begynte å bruke det. Men idag derimot kunne vi tydelig se at hun satte farten opp og fortsatte rett frem på mitt belønningsignal.
Det beste var da jeg fikk bakt det inn i en kjede, sendte henne i ruta på slutten av kjeden. Hun løp uten å stoppe selv og jeg fikk plassert et helt perfekt kast mens hun fortsatt hadde retning fremover.
I tillegg til et eget belønningsignal jobber vi videre med kriterie ikke snu deg før jeg sier det.
Jeg sender henne i ruta og veksler mellom å stoppe henne og forlange at hun fortsetter fremover med uregelmessige mellomrom.
Målet er å komme dit at jeg kan stoppe henne perfekt ti ganger og på den ellevte løper hun rett igjennom uten å stoppe.
Jeg liker virkelig tanken på å sette alt på kriterie, fortsettelse kommer…
Verdens beste reisefølge