Vi forsøker å lære oss kunsten å gjete, jeg hater å føle meg som en nybegynner igjen og jeg hater at jeg innimellom tror jeg skjønner noe for i neste sekund forstå at jeg ikke har fattet noe.
Elin har fått sauer, rettere sagt 2o stk. Vi har gjetet på dem før og det har gått bra (bortsett fra at sauen virkelig lurte på hva i all verden hundene var for noe, når hunden kom bak dem snudde de seg og gikk bort for å snuse) Etter hvert forstod de at den beste løsningen var å flytte på seg og innimellom gitt oss følelsen av at jo, dette har vi dreisen på.
Det eneste som er dumt er at på jordet sauene går er det ikke bare gress, på den ene siden er det fjell og steiner og på den andre siden skog og vann. Det vil si at når sauen havner der blir det litt jobb før vi får dem ut igjen, for ingen av våre hunder har kommet så langt at de kan hente under litt utfordrende forhold.
Det har seg også slik at i flokken elin har fått er det et lam som er litt mindre enn de andre, for å ikke slite det ut unødvendig bestemte vi oss derfor idag for å flytte det lille lammet til et annet jorde. For at ikke det skulle bli ensomt bestemte vi oss for å dele flokken i to.
Den enkleste måten bestemte vi oss for var å ta med en bøtte kraftfor, stenge noen inne i en liten innhegning og ta med resten på andre siden av huset til det nye jordet.
Vi tok med bøtten inn og forsøkte å lokke noen sauer inn i fållan. Alle sauene brøytet seg på og gikk inn. Vi forsøkte å lokke noen av sauene ut av fållan. Alle sauene brøytet seg på og gikk ut. Vi forsøkte å dytte ut noen og holde tilbake andre. Alle sauene løp fra oss.
Vi fikk ut noen sauer med litt list. De fulgte med oss til porten. Og løp ned igjen til de andre.
Vi bestemte oss for å bære opp det lille lammet og ta med oss en voksen til (nå hadde vi blitt ganske svette) Det lille lammet ble båret opp og ut, deretter skulle Elin fange en stor sau. Store sauer løper fort og er ganske sterke. Vi forsøkte å få et tau rundt den. Alle sauene løp. Deretter var det ingen kjære mor. Elin bestemte seg for å grabbe tak i en stor sau mens den spiste kraftfor.
Det var bare det at sauer som sagt både er store og sterke og med et underlag som var en fin blanding av gjørme og sauebæsj ble det glatt. Veldig glatt. Elin kastet seg over en sau med dødsforakt, mistet fotfeste i det den begynte å løpe og falt rett på ryggen i gjørma (les: sauebæsjen). 1-0 til sauen.
Neste forsøk gikk deretter bedre. Hun fikk tak i en ny sau og jeg kastet meg inn for å hjelpe henne. Sammen tok vi løpefart sammen med sauen og løp inn til neste jorde med melkesyre bak i låra, svetten rennende nedover pannen og ull mellom tennene. Sauen fikk seg en løpetur og masse mat da den kom frem. Deretter spikret vi gjerdet behørlig fast før vi gikk ned til de andre for endelig å få gjete litt.
Det var bare det at når vi kom ned til sauene var vi ikke venner lengre. Så fort vi nærmet oss løp de ned til vannet. Så gikk vi og hentet dem opp på jorde og de løp til fjellet. Så gikk vi og hentet dem på fjellet og de løp til vannet.
Da var det rett før jeg løp i gjerde og tok en salto for jeg var så sint.
Da gikk jeg hjem.
Derfor hater jeg sauer.
