1. For å kunne drive med mondioring
Jeg har elsket denne sporten helt siden første gang jeg så den. For meg er det det ultimate avlsverktøy.
Hundene må være fysisk bra satt sammen for å kunne utføre de ulike hoppene i programmet.
Hundene må være sosiale og trygge på mennesker for å kunne bite bra og slippe uten problem.
Hele programmet er lagt opp til at hunden skal veksle mellom fullt fart og enorm selvkontroll.
Hundene må ha bra med mot og drifter for å kunne jobbe uten å la seg forstyrre av hindringer.
I tillegg stiller det store krav til meg som fører, hvordan kan jeg trene på best mulig måte slik at ingenting kan vippe oss av pinnen?
I mondioring er nemlig banen ulik hver konkurranse, slik at man aldri vet hvordan du eller hunden skal være plassert under de ulike øvelsene eller hva slags forstyrrelser dere kommer til å møte.
2. Fordi jeg ville ha en ny utfordring
Jeg ville ha mer hund, kjenne at jeg virkelig måtte jobbe hardt for å få det til.
Det har jeg fått!
Marthe har skrevet et utrolig bra blogginnlegg om dette her:
http://brukshunden.net/malinois-en-dans-pa-roser/
Jeg elsker å oppnå resultater og jeg har veldig klare mål for hvordan hundene mine skal være.
Når du ser mine hunder er det resultatet av mye jobbing. Hard jobbing.
Dette har jeg fått til fordi
a) Jeg er så heldig og jobber med dette på heltid
b) Jeg kjenner noen av verdens flinkeste hundefolk som har mye lengre fartstid med rasen enn hva jeg har. De har både kommet med kritikk og innspill i hvordan jeg burde gjøre ting.
Hva er den største forskjellen fra bc til malle?
Elin Björn, en dyktig hundetrener som også har gått fra bc til malle svarte dette:
“Om jag jämför Hugo (bc) o neppari (malle)…
Jag upplever att dem skiljer sig åt i lek- och kamplusten.
Jag upplever även att Neppari har större reaktioner när känslor är inblandat.”
Det var så utrolig bra beskrevet at jeg lar det stå med det. Mer kamplyst men også mer og større reaksjoner.
Kan du styre det opp og få energien dit du vil blir det veldig bra, kan du ikke blir det motsatt.
3. Fordi jeg er så heldig å kjenne dyktige fagfolk som kunne hjelpe meg å velge riktige hunder!
Jeg kommer til å skrive mer om de de tre hundene jeg har nå og hvorfor det ble dem i et annet blogginnlegg, men uten god hjelp hadde jeg ikke funnet tre hunder som passer meg så bra.