Idag skal dere få en riktig liten godbit!
Når jeg begynte med lydighet og dro rundt på store stevner for første gang husker jeg Synnøve som en av de hyggeligste damene jeg noensinne hadde møtt. Hun er den dama som alltid sier det om hun syns noen har gjort det bra, en utrolig fin egenskap.
Jeg husker også at jeg alltid har vært veldig imponert over den gleden både hun og hundene hennes viser inne i ringen. Det er akkurat slik lydighet skal være, og hun viste meg at man fint kan ha det morsomt selv om man er på et høyt nivå. Hun har vært med på landslaget med flere hunder, uansett hvilken hund hun får mellom hendene så blir den bra.
Hjemmesiden hennes finner dere her. Hun jobber ikke med å holde kurs, men innimellom og til stor glede for de heldige som får være med så er hun litt instruktør likevel.
Synnøve mener at det som bygges første året (før kjønnsmodning / første løpetid for tispene) – det danner en ‘grunnmur’ for alt vi skal gjøre sammen senere – den den ‘grunnmuren’ er utrolig vanskelig å endre etterpå.
Hun sier at hun holder denne tiden i hundens liv for å være i særklasse viktigst.
Så hva gjør hun egentlig..?
1. BLI KJENT – leking
Den første tiden går med til å bli kjent med valpen. Hva liker den? Er den redd noe? Hvordan reagerer den da?
Hva liker den av godbiter, leker? Er den veldig selvstendig, eller vil den helst være rundt bena mine?
Helt fra starten av er det jeg som starter og stopper all leking med meg. Dette skjer på mitt initiativ, og vi leker mange små økter hver dag.
I tillegg drar jeg opp noen små antydende ‘grenser’ ganske tidlig. F.eks. kan den sitte og vente på ‘værsågod’ foran matskålen sin ganske kjapt. Dette skjer uten kjefting og korreks, helt enkelt med å få valpen til å sitte, sette ned skålen, og ta den bort når valpen kaster seg frem (første skritt på «omvendt lokking» altså…). Ikke lenge før valpen undrende ser på meg for å forstå hva som skal til for å få den hersens maten.
2. INNKALLING
DET er noe av det første vi starter på hjemme hos oss. Nå snakker jeg ikke om en konkurranselik innkalling – men rett og slett at hunden kommer når jeg roper.
Her gjelder det jo daglig å pusse signalet om ‘hvem som er avhengig av hvem’.Jeg lufter valpen alene (uten de andre hundene våre), og prøver å gjemme meg slik at den kan få lete meg opp. Jeg stikker av fra den. Jeg lar noen holde valpen, løper fra den mens jeg lokker på den, de slipper, og leker/roser/belønner med godbit når den kommer full fart.
3. ‘BLI!’
Oi så mange (elite) hunder som ikke kan BLI!
Jeg har sett fenomenale program der man mister 70-100 poeng fordi hunden ikke kan BLI skikkelig! Det kan være på fellesøvelser, i mannekeng, på innkalling, i ruta, ved kon, på avstand…
Jeg trener på at valpen skal BLI, i alle stillinger. Etterhvert skal den beherske at jeg drar i linen, tar/puffer på den, går rundt den, kaster belønninger, at det trenes andre hunder rundt på området… Og jeg vil at valpen er ‘på jobb’ – dette handler om å konsentrere seg! Jeg vil gjerne ha frem den stolte følelsen ‘du lurer ikke meg til å bevege en fot, nei!’ i valpen.
Etterhvert avanserer vi til å stå i ‘ulogiske’ stillinger – at jeg flytter en labb ut til siden eller lignende – og sier BLI. Da skal labben bli stående der, da, dette en veldig fin måte å virkelig lære valpen betydningen av ordet BLI.
4. RO – FART – og vekslingen mellom de
En flink elitehund må være kapabel til å justere sitt stressnivå opp og ned etter ‘behov’, det vil si etter signaler fra føreren sin. Dette er noe jeg prøve å trene på ganske tidlig. Den letteste varianten er kanskje å gå fra ro/konsentrasjon (f.eks. BLI) – til eksplosiv fart. Eksempel kan være å be hunden bli stående med fronten mot meg, og kaste en belønning ut til ene siden. Valpen får ikke lov å frese mot den ballen før den har ‘sluppet seg ned’, dvs ikke står å lener seg, ‘rykker’ mot ballen. Den skal se på meg – være åpen og rolig mot meg – DA kan den få løpe, på mitt signal.
Jeg forsøker ganske tidlig å innprente i valpen at jeg har en betydning når det gjelder dens ‘sinnstemning’, slik at jeg senere kan ha verktøy for å ta den opp eller ned i ‘intensitet’.
Hvordan man jobber med valpene for å få dette til er jo veldig indivisuelt – det viktigste er kanskje at man gir det en tanke og to – og har et bevisst forhold til dette?
5. POSISJON
En basiskunnskap er å kunne finne korrekt posisjon ved fot. Jeg starter med å lære valpene alle små vendinger på stedet; venstre om/høyre om/helt om/små små skritt frem, bak og til siden. Fokus ligger på å holde korrekt posisjon hele tiden, og på bakpartskontrollen som kreves for å få en pen venstrevending. Dette er super ‘kjøkkengulv-trening’ – i små porsjoner og i trygge kjente omgivelser leker vi inn en fot-posisjon.
Jeg venter ganske lenge før jeg går fri ved fot. Å traske i veg er liksom ikke vanskelig dersom valpen/unghunden er vant med å jobbe fokusert hele tiden med sin posisjon.
6. APPORT
Apport er også en basiskunnskap som jeg starter tidlig med.
Også her fokuserer vi på små viktige detaljer, starter med å gripe – og holde apporten. Holden den konsentert uten å tygge. Deretter kommer å kunne plukke den opp frabakken/gulvet – og kunne komme inntil fot bærende på den. Her blir det samme som på fri ved fot – det siste jeg gjør er å kaste den avgårde. Jeg vil at hundens eneste tanke når den henter en kastet apport er at den skal storme til fot-posisjon for å komme inn og holde – der. Kaster man for tidlig så opplever valpen kanskje dette som en ‘jakt-lek’ – og det vil jeg jo ikke at hunden forveksler apportering med.
Mine hunder tenker kun en ting når de ser en apportbukk…: ’nam, pølse…’. Jeg prøver å få bort alle tanker om jakt/bytte, og heller bygge på matlyst. Så apporten blir oftes byttet med en godbit i innlæringsfasen. Bruk av leker kan jeg godt introdusere senere – men ikke før jeg ser at hunden soleklart mellom apportbukk og leke.
7. ‘MILJØTRENING’ ???
Her skal jeg kaste en skikkelig brannfakkel inn… Jeg tror mange valper utsettes for altfor mye ‘miljøtrening’ i helt ung alder.
Det skal kjøres, hilses, trenes, gås i travel trafikk, skytes, møte flest mulig hunder, mennesker, barneskoleklasser, og Gud vet hva. Den ivrige eieren av en bitteliten valp er ivrig etter å ‘gjøre alt’ med en gang, vise den frem, og se hvor fint den takler allting… Jeg mistenker at mange av disse opplevelsene kan oppfattes både stressende og oppkavende for valpen, selv om eieren stolt konstaterer at den ligger som et slakt og (behagelig nok) sover godt om kvelden.
Nå må jeg understreke – jeg snakker om normale, friske og vel utrustede valper som i utgangspunktet ikke er unormalt redde eller usikre.
Mine valper er med på det de ‘må’ – og i de settingene og situasjonene der jeg vet at jeg har tid og overskudd til å ta meg av valpen på skikkelig vis.
Jeg tar f.eks. ikke valpen med på en helgetur til Oslo der jeg skal konkurrere med den voksne hunden.
Mange sier at ‘den har så godt av å være med’.
Hva ville valpen opplevd? Lang, lang biltur, mye ligging i bur, et veldig stressende miljø, og en leder som kanskje bare delvis hadde fokus og tid til å ta seg av den.
Min valp har det bedre hjemme i sine trygge omgivelser, den skal nok tidsnok få være med når den senere i livet skal ut i disse situasjonene.
Og aller viktigst – er valpen med så skal jeg som leder ta ansvar og kontroll slik at den opplever at jeg utstråler trygghet når den er med – ikke at jeg forsvinner for den siden jeg har andre ting å gjøre også.
Uansett valp eller voksen – så er det jeg som leder som har ansvaret for at hunden opplever situasjonen som trygg og god – ikke skremmende og stressende.
Når det etterhvert nærmer seg konkurranser – DA skal den få være med – og da kan vi trene og leke på stevner, uten å delta. Men da er jo valpen allerede ganske ‘voksen ‘ – ihvertfall ikke valp lenger.
