Dagen idag startet med, ja nettopp. Å tørke bæsj. Nå er han dårlig i magen, må ut hver andre time og alt han prøver å ta inn kommer ut nesten like fort.
Min første tanke etter dette var å ta et langt varmt bad og slappe av. Det er bare det at jeg aldri klarer å nyte slike bad særlig lenge, hvis jeg ikke har noe bra å lese da, ellers går jeg lei etter ti minutter og da er det liksom ikke noe vits å tappe hele boblebadekaret fullt for å bare tømme det ut igjen.
Istedet tok jeg med meg de to voksne hundene og dro ut på tur rundt gjerstadvannet. Turen tar halvannen time og det var perfekt å gå runden mens solen tittet mer og mer frem blant tretoppene og jeg fikk koblet av litt.
De siste nettene har jeg våknet flere ganger hver natt og kikket på klokken. Ikke vet jeg hva jeg er så bekymret for, jeg har ingen viktig jobb jeg må stå opp til eller andre viktige avtaler jeg skal rekke. Det er bare det at jeg er generelt bekymret for et eller annet.
Det var derfor ekstra deilig å gå turen helt alene, bare med lydene av et og annet dyr i buskene, Kry foran meg og Nemo bak.
Når vi går tur sånn bruker alltid Nemo holde seg bak meg, han kan ta noen korte avstikkere om jeg ber han om det, men som regel holder han seg rett i nærheten.
Vi har trent så mye på å gå pent i bånd ettersom han har et ganske vidt søk når han får løpe løs, derfor tror jeg bare det har blitt en god vane for han å dilte rett bak meg. Da kan han lukte opp i luften mens han går og trekke inn alle herlige dyredufter. Kanskje han går i sin egen lille tankeboble han også, jeg vet hva den skulle inneholde. En dag på veddeløpsbanen med en katt på banen.
Kry løper foran oss, men aldri så hun forsvinner ut av syne. Jeg har brukt utrolig mye tid på å belønne mine hunder for riktige valg de tar, som å holde seg rundt meg, sladre om det kommer noen eller komme på innkalling om jeg ber om det. Derfor er det ekstra deilig når man kan høste fruktene av dette arbeidet og bare nyte halvannen time tur med to hunder som bare flyter med.
Idet jeg la nye strategier for videre kursvirksomhet kom det et rådyr løpende over stien i en svimlende fart. Kry stoppet opp og fortsatte etter før jeg fikk summet meg og BRØLT på henne, noe overrasket snudde hun på flekken og kom bort til meg og idet jeg skulle belønne (jeg belønner alltid mine hunder når de kommer på innkalling) kom det løpende tre til som tydelig hadde blitt skremt av mitt primalbrøl når jeg prøvde å få kry inn.
At hun kom i det hele tatt er ganske morsomt, for jeg bruker aldri å rope sånn når vi trener.
Nemo stod som fjetret bak meg med vide nesebor og klarte ikke å spise en gang. Han er jeg ikke bekymret for, jeg har kalt han av rådyrlos tidligere, så jeg vet han holder seg til meg.
Resten av turen var jeg litt skjelven etter møte, tenk om jeg hadde fått filmet eller tatt bilde. Det hadde vært kult det.
Resten av dagen brukte vi på klubbmesterskapet på Hove hvor kry vant elite, nemo kom som nr to i klasse to og Vips fikk leke med en liten venninnne.
Nå skal jeg sitte her i stolen til det blir mørkt mens jeg prøver å bestemme meg om jeg skal legge ut blodspor ikveld eller imorgen tidlig.