Lørdag var vi bedt i bryllup til Elin og Kai. Bryllupet ble holdt inne på låven. Alt var helt perfekt, vi kastet med øks, balanserte på line, spiste god mat, var omgitt av gamle ting, danset til live musikk. Jeg elsker å danse og når jeg blir skikkelig glad og skal danse er det akkurat som jeg får springfjær under skoa og jeg må bare hoppe opp og ned veldig fort veldig mange ganger. Til sist var det nesten ingen som ville danse med meg mere.
Vi danset og lo helt til det ble neste morgen og jeg tenkte ikke på hundetrening en eneste gang. Eller jo forresten, for å få meg til å holde balansen og konsentrasjonen på lina måtte vi prate om hund mens jeg gikk, da klarte jeg å holde meg på bena. Godt det alltid fins et hundemenneske som kan tre reddende til når nøden er størst.
