Sånn lå de når Vips var valp og sånn ligger de og koser enda
Dag 3 begynte med å komme seg etter skikkelig god og sterk (!) indisk middag med tilhørende drikke. Jeg lover deg at det stinket indisk krydder i hele gangen av jakkene våre, og det tok lang tid før vi luktet nøytralt igjen. Like så fullt stod vi opp ubarmhjertelig tidlig for å rekke å trene i hallen.
Denne tidlige morgenene tvang Marthe meg til å vente på en litt lengre markering. Jeg var ikke helt sikker, men etter å ha klekket ut en plan a) han blir frustrert når han ikke får på første og trykker nesa hardere eller lengre oppi og en plan b) han skjønner ikke hva han skal så jeg går tilbake et par hakk så satte vi igang.
Jeg la ikke ut videoen av denne treningen, for det gikk egentlig akkurat som det skulle, så vi hopper rett frem 2 minutter i tid hvor jeg introduserte en pinne uten glass.
En av de vanskelige tingene med neseprøven er jo den store kampen mellom apporteringen og søket. You cant have one without another og du vil ihvertfall ikke at apporteringen, som du sikkert som meg har trent masse på allerede, skal bli sterkere enn søket.
Derfor introduserer jeg en og en ny pinne uten lukt for at ikke hunden skal se pinnen og tenke plukking, gjør den det er det rett tilbake i glasset. Jim hadde ingen betenkeligheter med det, og fortsatte å søke så fint at jeg la opp min pinne også. Jo tidligere jeg klarer å generalisere at det er min pinne med lukt på uansett om den er i glasset eller utenfor jo bedre er det.
Værsågod!