Jeg har sovet p\u00e5 noen hotel i mitt liv, ikke mange, men noen. Jeg har en illusjon om at neste hotell, det kommer til \u00e5 ha fine rene rom med pikkoloer til \u00e5 b\u00e6re opp bagasjen og lekre badekar med l\u00f8vef\u00f8tter. I hvertfall rene rom og hyggelig personalet.<\/p>\n
Denne helgen hadde vi booket oss inn p\u00e5 et fint hotell i Vetre.<\/p>\n
Trodde vi.<\/p>\n
Det viste seg snart at \u201dhotelet\u201d var et ombygd eldresenter med et par glassplater her og der for \u00e5 skape et mer elegant inntrykk. Rommet var fint, i det minste rent, noe som gjorde at mine skuffelser over eldresenterf\u00f8lelsen forsvant. (tv var ganske lite da, og helt skjevt i forhold til sengene. Jeg mener, n\u00e5r man er p\u00e5 hotel er jo en av fordelene nettopp at man kan ligge i nyoppredde hotelsenger med hvitt senget\u00f8y og se p\u00e5 tv uten \u00e5 m\u00e5tte vri hodet eller bruke annet enn den ene pekefingeren til \u00e5 skifte kanal med?)<\/p>\n
Etter \u00e5 ha pakket ut bestemte vi oss for \u00e5 spise middag (vel beh\u00f8velig etter den klamme kj\u00f8returen ned i stekende sol, uten aircondition og med bare det ene vinduet bak som kunne \u00e5pnes).<\/p>\n
Vi satte oss i restauranten.<\/p>\n
Alene.<\/p>\n
\u00c5 si det var mange ledige rom n\u00e5r vi ringte var en underdrivelse.<\/p>\n
Det er ingen her.<\/p>\n
Det er helt tomt.<\/p>\n
Det vil si det er ingen servit\u00f8rer her heller.<\/p>\n
Etter en halvtime m\u00e5 resepsjonisten g\u00e5 opp og hente kokken\/servit\u00f8ren\/bartenderen. Han ser sur og stresset ut og er svensk. Som vi forstyrret ham i middagsluren eller en karaokerunde i baren.<\/p>\n
Vi f\u00e5r utdelt en stor og velfylt meny og setter oss til rette for \u00e5 bla igjennom i fred og ro.<\/p>\n
Det er bare det at kokken\/servit\u00f8ren\/bartenderen v\u00e5r vandrer hvilel\u00f8st rundt oss mens han stadig tar turen bort til v\u00e5rt bor (det eneste bordet) \u00a0for \u00e5 sjekke om vi har bestemt oss.<\/p>\n
nei? Ikke enda? En ny hvilel\u00f8s rundt bort til naboburet og tilbake.<\/p>\n
Jeg begynner \u00e5 svette og bestemmer meg bare for \u00e5 ta noe. Etter v\u00e5rt femte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bestille f\u00e5r vi vite at de bare har tre av rettene i den 44 siders store menyen. Vi peker vilk\u00e5rlig mot en av rettene p\u00e5 siden og tar et glass husets ved siden av.<\/p>\n
Kokken\/servit\u00f8ren\/bartenderen vandrer inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet og vi diskuterer det som nettopp har skjedd. Er det mulig? Burde vi ikke blitt behandlet bedre?<\/p>\n
Som ved et trylleslag dukker v\u00e5r gode venn opp igjen, denne gangen har han tydeligvis tatt seg selv i nakken og serverer oss med et smil.<\/p>\n
H\u00f8rte han det vi sa, fins det skjulte kamera i spiseriet? Er han undercover fra det svenske sikkerhetspolitiet?<\/p>\n
Maten kommer, den m\u00f8reste deiligste biffen du kan tenke deg. Jeg tror nesten ikke jeg har smakt s\u00e5 god biff f\u00f8r.<\/p>\n
Med det trauseste, mest smakl\u00f8se tilbeh\u00f8ret du kan tenke deg, og poteter som har ligget ferdig stekt siden i g\u00e5r. Vi svelger biffen ned med r\u00f8dvinen som faktisk ikke er s\u00e5 aller verst og gjemmer det meste av de sm\u00f8rdrukne gr\u00f8nnsakene under sevietten. Noe forteller oss at det ikke vil falle i god jord om vi ikke spiser opp. N\u00e5r vi f\u00f8rst har dratt ham ut av ettermiddagsluren alts\u00e5.<\/p>\n
Hele tiden svirrer svensken rundt oss og hveser for seg selv; tygg d\u00e5 for helv\u2026mens han stadig trekker mot v\u00e5r bord, det eneste, for \u00e5 se om vi enda ikke er ferdige.<\/p>\n
<\/p>\n
Vi betaler og l\u00f8per ned til rommet igjen. Der blir vi marinert i v\u00e5r egen svette ettersom eldresenteret ikke installerte aircondition n\u00e5r de starter opp i 1980 og v\u00e5kner s\u00e5 vidt i tide til en deilig hotel frokost.<\/p>\n
Ny sal, like lite folk. Eller vent, det er faktisk folk her. Rundt spisebordene sitter 13-14 personer fra bulgaria hvor motetbildet fra 90 tallet fremdeles preger mesteparten av klesbutikkene. Hockeysveiser og skinntasker, bukser som overlater lite til fantasien og rosa sminke. Det f\u00e5r meg i det minste p\u00e5 godt hum\u00f8r.<\/p>\n
Bare gi oss frokost tenker vi og ser for oss velfylte kj\u00f8kkenbenker med oppsk\u00e5ren frukt og varme retter.<\/p>\n
Den oppsk\u00e5rne frukten er t\u00f8rket inn i mangel p\u00e5 gjester og serveres n\u00e5 som tilbeh\u00f8r til musliblandingen. De varme p\u00f8lsene skrukkete etter sin 7 ende ukedag i varmebenken og yoghurten serveres i \u00f8se fra en stor bolle som tar 4 liter.<\/p>\n
Jeg tvinger ned en skive t\u00f8rt br\u00f8d og sammen med lunken kaffe f\u00e5r det duge til vi kommer frem p\u00e5 stevneplassen.<\/p>\n
(Hurra, vi kommer faktisk til finalen)<\/p>\n
P\u00e5 ettermiddagen returnerer vi nok en gang til Vetre eldresenter og hotell. (Jeg tuller ikke, det ligger eldreboliger som fortsatt er i drift i samme utforming som hotelbygget vegg i vegg). Det er fort gjort \u00e5 ta feil.<\/p>\n
Vi bestemmer oss for \u00e5 spise middag tidlig for \u00e5 ikke gj\u00f8re kokken\/servit\u00f8ren\/bartenderen sur og h\u00e5per de kanskje har mer p\u00e5 menyen om vi kommer tidligere.<\/p>\n
De \u00e5pner ikke f\u00f8r om en time.<\/p>\n
Ikke baren heller.<\/p>\n
Den ansatte visualiserer et kart som hun hugger inn i steintavler og tvinger oss til \u00e5 kj\u00f8re etter.<\/p>\n
Vi spiser t\u00f8rr kyllingfilet og pommes noisettene legger seg som en tung klump med deig i magen. Takk Egon i Asker. Vi kommer aldri tilbake.<\/p>\n
<\/p>\n
Etter runden med facebook oppdateringer og sladreblader trekker vi opp i baren.<\/p>\n
Det er ingen her.<\/p>\n
Ingen gjester.<\/p>\n
Ingen ansatte.<\/p>\n
Det st\u00e5r en telefon p\u00e5 benken.<\/p>\n
Ingen t\u00f8r \u00e5 ringe.<\/p>\n
Johnny tar opp r\u00f8ret, i samme \u00f8yeblikk stikker resepsjonisten med steintavlene opp hodet fra trappen. Vi slenger p\u00e5 r\u00f8ret og f\u00f8ler oss skyldige.<\/p>\n
Den svenske kokken\/servit\u00f8ren\/bartenderen fra det hemmelige sikkerhetspolitiet st\u00e5r plutselig bak disken.<\/p>\n
Jaaa, ska ni ha n\u00e5t eller?<\/p>\n
En \u00f8l takk, og pean\u00f8tter ( bare om det g\u00e5r bra alts\u00e5…)<\/p>\n
Han heller i \u00f8len s\u00e5 skummet spruter, kaster det over i et annet glass og fyller p\u00e5 et til. To v\u00e5te glass med \u00f8l klaskes foran oss sammen med pean\u00f8ttene de som var her i fjor sommer glemte \u00e5 spise opp.<\/p>\n
S\u00e5 g\u00e5r han.<\/p>\n
Tja, baren ser egentlig ganske stilig ut. Masse kule sofaer med morsomme farger og puter, og s\u00e5 vegg til vegg teppe da. Ekte hotell har vegg til vegg teppe overalt. Vetre eldresenter er intet unntak.<\/p>\n
Vi ser oss ut en rosa sofa med deilige myke puter og slenger oss ned. I det v\u00e5re sarte kropper treffer sofaputene forkortes v\u00e5re ryggrader med flere cm ettersom det viser seg at sofaene er ombygde benker uten polstring i baken. Johnny lener seg bakover og oppdager for sent at dersom putene vi sitter p\u00e5 er harde er putene i ryggen desto mykere og forvinner bak i veggen mens han smeller hodet i en vegglampe.<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/koldbottefabrikken.no\/wp-content\/uploads\/2011\/06\/bilde.jpg\" "\\"bilde\\"")
<\/a><\/p>\n