Vips entrer ringen
Første kursdag er over og jeg sitter igjen med følelsen: herregud så mye vi har igjen å lære! De fleste øvelsene sitter nå, men å kunne alle øvelsene er bare halvparten av jobben. Den andre halvparten er å være flink til å kombinere konkurransetrening og kjeder med å stadig gå tilbake og terpe på detaljer.
Første økten idag gikk helt forferdelig dårlig, fri ved fot og mannekeng med en hund som bare bitvis var engasjert i oppgaven sin. På en måte er jeg glad det kom frem så kan vi få hjelp til det mens på en annen måte er det en helt forferdelig følese å gå inn i ringen og kjenne at hunden ikke er med. Maria mener at når man kjeder kan man slippe gjennom detaljer som ikke er like bra som de bruker være, men man skal aldri slippe gjennom for dårlig engasjement! Hunden skal alltid starte opp treningen og være fokusert på deg gjennom alle øvelsene, hvis ikke får man ikke være med å trene. Resten av økten brukte vi derfor til å belønne innganger i ringen og frivillig utgangstilling.
Jeg skal også bli flinkere til å lage en forskjell mellom feil og ny repetisjon, når jeg trener og hun gjør noe feil så bryter jeg og starter på nytt med en gang. Fra nå av skal jeg bli flinkere til å gjøre så det koster mer å velge å ikke være engasjert og tydelig ta en pause (eventuelt ta ut lille vips og leke med ham mens kry må se på) før jeg prøver på nytt.
Heldigvis skal vi gå gjennom mer av dette imorgen, for jeg tror at om jeg blir flinkere til dette og finner ut hvordan jeg skal bryte på et mest effektivt sett så kommer ting til å gå bedre i ringen. De fleste gangene det blir feil er ikke fordi hun ikke kan øvelsen men fordi hun mangler fokus og dermed får vide svinger, sene holdter eller lar være å gjøre moment.
Resten av passene mine brukte jeg på å få feedback på neseprøven, apportering med dirrigering, ruta og fri ved foten. Maria er så flink til å komme med konstruktive tilbakemeldinger så nå kjenner jeg meg riktig tent for å trene riktig bra før neste uttaksstevne om to uker.
Lille Vips har vært med på sidelinjen, fått enda mer kamplek, begynt den første treningen på å komme tilbake med leke og flørtet med de andre deltakerne. Han har vært ute mens det ble skutt, kikket på en hest som kom forbi og hilst på noen nye hunder. Litt forsiktig er han, men allerede mye tøffere etter hvert som han mestrer alle nye opplevelser. Jeg elsker han, jeg elsker han, jeg elsker han!
Den eneste gangen han reagerte var når Annikens hvite cocker Finn kom ut, da ble han helt gal og hylte så jeg måtte sette han bort og trene litt godbitsøk så han hadde noe å gjøre. Han har nemlig mye lyd i seg så vi får nok fokusere masse på burleker fremover så han også begynner å elske buret sitt. Når han gjør det skal jeg ta han med på banen dersom det er små hvite hunder ute og trene på at han skal være stille. Resten av dagen la han seg ned for å sove vedsidenav meg når han ble trøtt og det synes jeg er en helt fantastisk egenskap. Tenk om jeg klarer å beholde den 😉
Han har også fått gjøre sin først entre i lydighetsringen; jeg gikk inn og belønnet første lille tendens til å komme opp og ta kontakt med å løpe fra han med leken. Når vi hadde lekt litt lirket jeg den fra ham og gikk i vei, så fort han fulgte etter meg tok jeg frem leken igjen så han skal lære at det er han som setter igang treningen work=play=work.
