Kry er blitt yndlingsgjeteobjektet og får aldri være i fred om hun kommer løs
Når jeg fikk Flint måtte leketreningen begynne, deretter treningen på å gripe ting fra bakken som jeg la ut video om her.
Nå har jeg gått enda litt videre på gripetreningen og lagt på en rask tilbakekomst. Så fort hun griper om leken sier jeg ja og springer andre veien. Etter hvert trenger jeg bare å stå stille og si ja.
Det spiller ingen rolle hva valpen gjør når du sier ja, om den spytter ut leken eller ikke. Men jeg vil den skal; springe rett mot meg og spytte ut leken når den kommer frem for å heller ta leken jeg har i hånden.
Med Vips har jeg virkelg fått slite meg litt i håret for å få apporteringen som jeg ville. Han hadde nemlig 95 % lyst å ha den selv og 5 % lyst å levere den. Her trener han også på å løpe fort tilbake.
En av fordelene jeg tror Flint har er at hun kun har erferinger med å leke sammen med meg! Hun har aldri fått ha leker på egenhånd, de eneste gangene vi har lekt har vært i drakamp med meg. Det vil også si at så fort jeg slippe leken har den ingen større verdi for henne, og det har jeg absolutt hatt nytte av i komme tilbake treningen.
Så fort jeg klarte å skape et lite grann verdi for å plukke opp kunne jeg raskt gå tilbake og bygge videre på verdien inne hos meg.
Siden jeg var på vei til Bergen for å holde kurs stoppet jeg innom Line og min søte niese. Jeg prøver å få henne like interessert i hundetrening som meg, og jaggu ser det ikke lovende ut. Hun har tilogmed begynt å telle før hun kaster…
Så uansett hva skal unnskyldning du har for å trene, idag gjelds den ikke. Gå ut og tren, alt går!