I helgen har Flint fått være med på turne. Først til Stavanger hvor hun fikk være med og hente Hedda i barnehagen. Spennende!
Deretter i kø for å komme på fergen til Bergen. Kjedelig.
I Bergen traff jeg igjen en del gamle kjente og noen nye. Det var flere som prøvde ut neseprøve stativet, både en Vizla, en storpuddel og en pappilon. Alle tre hadde fin fremgang, men det beste av alt var…
At jeg fikk min egen trone. Med påskeegg og kokosboller!
Lille Flint fikk være med på tur med flere forskjellige hunder, trene på nye steder og bare være søt.
Det var bare hun og Vips som ble med på turen, Kry var hjemme og lekte turkamerat for Bente som passet huset. Flint oppførte seg faktisk overraskende bra, hun lekte med de andre hundene (les; lekte, ikke gjetet), kom på innkalling mens de andre hundene var med (!!) og begynte innlæringen av ruta.
Da vi kom hjem igjen igår kveld slapp jeg alle tre hundene ut. Som ved et trylleslag kom den innpåslitne kleggen frem fra glemsel og hun klistret seg på Kry. Jeg sa ingenting og Kry gav henne et par utskjellinger. Heldigvis tenkte jeg, nå må hun ha lært.
Men neida. Idag tidlig var det på an igjen, og denne gangen fikk hun ingen kjeft. Det var da jeg bestemte meg. Dette må jeg ta tak i!
Så prosjektene fremover blir:
Ingen gjeting på andre hunder (les; Kry)
Fokus når vi trener i litt mer enn 30 sekunder
Uheldigvis var det ikke bare fryd og gammen i helgen. Lille Nusse, min hoppende treningskompis døde plutselig, selv om han bare var ett år gammel.
Stakkars Bente, som alltid er på feil sted til feil tid. Forrige gang hun passet hundene mine endte hun opp hos dyrlegen hvor Kry måtte sy hele haken og den ene leppen og denne gangen måtte hun altså stelle en død kanin.
Jeg syns det var litt trist, siden vi trente sammen fikk vi liksom et ekstra bra forhold. Aasne ble også veldig lei seg, så idag har vi hatt gravferd med sjokolademuffins etterpå. Jaja, sånn er nå livet.