Apropos forrige bloggpost om å vite når man skal gå fremover i treningen og når man skal bakke tilbake; det gjelder bare i lydigheten.
I gjetingen har jeg ingen slike antenner.
Når vi trener på sau er mine pedagogiske evner ikke eksisterende. Alle som kjenner meg vet at jeg trener mye detaljer i lydigheten og er nøye på grunnarbeidet. Når vi var oppe hos treneren forrige uke derimot fikk jeg beskjed om at jeg IKKE var det.
Jeg hadde gått alt for fort frem og måtte tilbake å jobbe inn det grunnleggende.
På den ene siden hadde jeg lyst å si; nei! På den andre siden er det nettopp det som gjør treneren vår til en god trener, han klarer å bryte opp treningen på sau i like mange deler og momenter som vi trener i lydigheten og legge det frem på en logisk og lettfattelig måte.
Har man bare inn det grunnleggende blir det mye lettere å gå videre. Skynder man seg frem får man betale for det og da hjelper det ikke hva man gjør, hunden vil hele tiden trenge hjelp.
Det er derfor jeg elsker ham, han gjør alt logisk og konkret så til og med jeg begynner å forstå.
Begynner altså.
Sist uke fikk vi lekse om å jobbe med flankene til Kry, det vil si når hun springer rundt sauen. Hun skal holde god avstand og helst svinge ut vinkelrett idet hun starter å løpe.
Hvis ikke blir det som vi har trent på siden i høst. (og slik skal man ikke gjøre det)
Kry starter alltid med en rett linje mot sauen, som et prosjektil sikter hun seg inn og setter opp farten. Deretter, rett før hun braser i sauen krysser hun over og gjeiner rundt sauene så de løper for livet. Så må hun løpe foran og stoppe dem og deretter tilbake. Når hun så løper bak dem tror jeg hun tenker på julekalenderfilmen løp for livet vi hadde i fjor og som regel må jeg kaste meg til siden for å ikke bli løpt over av flokken. De er store og de kan løpe fort. Du står ikke i veien for 10 sauer med Kry i hælene.
Vi har fått ulike råd om hvordan vi skal 1) Få henne til å holde større avstand til sauen og 2) Få henne til å sette ned farten så sauene beveger seg rolig.
Ingen av dem har hatt noen større effekt. Før nå.
Heldigvis for meg så filmet jeg treningen når vi trente på leksene våre (Dersom noen har sett henne før så er dette tiden for å bli imponert). Heldigvis. Fordi når vi kom opp i dag og skulle vise opp leksene så gikk det ikke som jeg trodde (ville).
Jeg rakk nesten ikke å blunke før jeg lirte av meg; hun bruker ikke å gjøre sånn, hun kan det veldig bra hjemme altså. Den klassiske frasen alle nybegynnere sier når noe ikke går som de hadde tenkt og man nekter å innse at treningen ikke holder mål.
Men denne gangen var det sant; hun kunne det hjemme!
Derfor har jeg lastet opp filmen så her kommer beviset (og kanskje klippet en smule)
Og ja, Elin har gitt tilbake de sauene som ikke likte oss så nå er det bare tilbake vennlige små sauer som står der vi gir dem beskjed om det.