Ho ho, nesten tre uker siden forrige post! Jeg har vært på turne land og strand rundt, jeg visste jeg ikke kom til å få blogget mye og jeg har rett og slett kost meg med å la være.
Men nå er havregrøten på bordet igjen sammen med all verdens tid for å trene egne hunder. Flint vokser og modnes, mer om hennes trening og utfordringer kommer senere. Vips utvikler seg også til å bli en riktig fin lydighetshund, selv om han innimellom minner meg på at han bare er en ungdom som ikke alltid gjør som mora si sier.
Første stopp på reisen var en tur på hytta i påska sammen med mamma, begge søstrene mine, onkler og tanter. Det var ikke særlig til snø der oppe og det som allerede var ramlet ned var blitt hardt som is. Vel, det kunne ikke vært en bedre påske for min del. En hel påske med turer på fjellet hvor vi ikke trenger å gå på ski, det var så hardt at vi kunne gå på bena opp. Jeg skulle tøffe meg og være med opp på Braskar (en fjelltopp) sammen med mamma, onkelen min og svogeren min.
Vel, det endte nesten like tragisk som denne gangen. Men jeg kom meg opp!
