Selvkontroll
Lille Vips entrer verden på nye eventyr, det er ikke rent lite som skal oppleves og læres før man stor krok blir. Igår var vi på blåbær og slakk line tur i Froland. Ikke fant vi særlig blåbær og ikke fikk vi spent opp lina, vi fant ikke engang plassen vi skulle være. Istedenfor dro vi ned til Bjorvatn og campet der. Det var igrunn perfekt for en liten valp. Kort vei å gå ned og masse spennende å kikke på. Vips lever opp til navnet sitt, for Vips var han ute av syne og kom ut et helt annet sted. Oj, snakk om selvstendig valp. Han minner meg mistenkelig om en annen liten selvstending border collie som hadde mye annet spennende i livet enn å følge med på meg. Men han er likevel annerledes, han søker meg opp mye mer for å kose, liker å sove i fanget, trenger litt tid på å kikke seg om i nye miljøer men tør opp så fort det kommer noen som vil kose. Akkurat nå ligger han på de kalde flisene foran ovnen og nesten snorker, han er søt han.
Det er veldig uvant å ha valp igjen og det aller mest uvante er at valper virkelig ikke har noen selvkontroll! Med de voksne hundene mine kan jeg bare holde hånden over maten de prøver å lukte på så skjønner de lunta og legger seg pent ned litt på avstand (det er avansert tigging det). Med den lille valpen hoppende rundt når jeg prøvde å dele opp en kylling på bakken var min første innskytelse å holde ham vekk fra maten, men da kom han bare tilbake med dobbel kraft. Helt til jeg kom på at det går jo faktisk an å trene på selvkontroll rundt mat uten å bli sint eller røre valpen i det hele tatt!
Jeg startet med å holde frem en kyllingbit i hånden, så fort han prøvde å ta den lukket jeg hånden. Dersom han trakk seg litt unna åpnet jeg hånden igjen og hvis han ble der fikk han biten. Det tok ikke lang tid før han kunne sitte pent og se på at jeg delte opp kyllingen rett foran ham, ja tilogmed sette tallerken med fristende kyllingbiter rett foran nesen hans uten å si noen ting, han satt bare fint og ventet for da visste han at han fikk smake. Avansert tigging og mye hyggeligere enn å hele tiden vokte maten som en hauk for nye valpeangrep.
Etter å ha lært en viktig lekse om hvordan bli en trivelig hund var det ut på oppdagelsesferd igjen. Denne gangen faretruende nærme fjellkanten ved vannet. Nærmere og nærmere før han Vips falt uti med et plask! Jeg var jo ikke sikker på om han husket å svømme så jeg sprang bort til kanten. Men lille trille svømte så for han bare kunne inn til land så jeg kunne heise han opp. Kaldt var det og plutselig var han bare halvparten av den valpen han er når han er tørr. Derfor fikk han sitte innpakket i jakken min på fanget til Ann Helen mens jeg pakket sammen så han skulle holde varmen. Han er jo søt da.
Idag har han lært seg at hvis han springer så fort han bare kan når han skal ut og tisse rekker han akkurat å spise litt grus under der jeg delte opp hundemat igår før jeg tar han igjen, heretter blir det derfor bare lufteturer i bånd og masse belønning for å holde seg til meg. Så får vi håpe det begynner å regne snart så han slipper å bæsje mer grus!
Imorgen er det valpekurs fra ti til fire hvor han skal være med og vise hvor flink han er til å ligge i buret og kose seg sammen med Hilde mens han kikker på de andre hundene. Deretter skal vi nitrene på leksen jeg har gitt mine andre kurselever til onsdag; Finne på den rareste tingen de kan gjøre mens hunden fortsatt velger å løpe til musematten og tråkke på den. Konkurranseinstinktet har våknet.