Dere husker jo hvor manisk Vips er før neseprøvene. Visst har det blitt bedre, og vi jobber fortsatt med å forandre moduset hans FØR jeg sender ham til neseprøvene. Det vil si at jeg belønner ofte for at han bare blir sittende etter jeg har snudd meg rundt og mens noen kommanderer “send ut”. Der har øvelsen sluttet før vi har gjort akkurat det samme en gang til. Han har blitt mye flinkere til å holde kontakten med med istedenfor å halvveis lette før dommeren har fullført “send…”
Idag fant jeg ut det var på tide å jobbe litt mer med selve søket.
Jeg har kviet meg litt for hvordan jeg skal jobbe videre med selve søkingen, for tilogmed når vi har trent på kort holdog jeg har belønnet med bare en godis skrur han seg voldsomt opp. Det var derfor på tide å se litt på hvilket modus han er i før jeg sender ham i nærsøk og hvordan jeg skal belønne for å få roligst mulig resultat.
Nina gav meg et godt råd, hun sa at i jakten jobber de mye med å få ned forvetning før de skal sende ut hundene for å hente apporter så ikke det skal bli piping.
De har hunden ved siden av seg, lar noen kaste ut en dummy, snur seg deretter rundt og lar hunden gå et godbitsøk som ligger bak dem.
Jeg tok med meg ideen inn i nærsøket.
Først belønnet jeg bare at han ble liggende tungt mens jeg la ut pinnene, etter hvert fikk han reise seg og spise noen godbiter jeg strødde ut og deretter fikk han søke. Som belønning strør jeg masse godbiter rundt på bakken for å roe det hele ned, det blir nemlig fort litt intenst om han skal spise godbiter fra hendene mine. Jeg strødde ganske mange så han skulle bruke mye tid på å spise dem opp. Deretter fikk han gå i et nytt søk. Allerede kan de muligens se ut som det har en effekt, jeg skal trene videre imorgen etter noen lange økter med apport dirrigering og legge ut oppdatering (hvis det går bra 🙂
