Rekruttsamling på Bryne
Fredag morgen leverte jeg Aasne på skolen og kjørte innover mot stavanger. Turen gikk faktisk over all forventning, jeg var et øyeblikk redd jeg hadde mistet tålmodigheten til å kjøre langt etter en mindre vellykket kjøretur for to uker siden. Men med lydbok på ipoden, en pakke vepsebol og elin på telefonen neste hele veien frem var jeg tilbake i kjøre langt og like det modus. Det trengs vel muligens når man tenker på neste helgs kjøretur til Bergen helt alene.
Utrolig nok fant jeg frem til Odd Geir uten å kjøre feil en eneste gang og fredgen ble brukt til å bli kjent med de andre deltakerne, spise pizza og en forelesning om hva en rekrutt er og hvordan veien videre til landslaget kan se ut. Neste mål på lista mi nå er en førstepremie i Bergen til lørdag og å komme med på Arendals samlingen i mai for deretter å slå svenskene i landskampen! Kryss fingrene for at jeg kommer med til Arendal.
Lørdag ble laget delt i to og vi fikk hver vår instruktør til bruk fra 9 til 4 inni en svær kunstgresshall laget av plast. Først gjennomgikk vi fellesøvelser. Hun satt helt musestille på sitten, men utgangstillingen starter med at hun sitter litt merkelig med bena, så det må jeg ta tak i. Dekken var uten hode i bakken og med en skinkevelt. I den andre enden av banen spilte noen fotball, jeg kan derfor bare se for meg at det samme hadde skjedd om det hadde vært en agilitykonkurranse bak. På en måte er jeg glad det kom frem litt rusk på disse øvelsene, ofte har jeg vanskelig for å finne konkrete ting å trene på i felles øvelsene, og alt for mye verdi har blitt lagt til avslutningen hvor hun har begynt å få LYD! i oppsittet. Fysj og fy, dårlig trener. Nå har jeg imidlertidig en plan for hvordan jeg kan legge opp treningen videre, så får vi se.
Resten av dagen var vi inne i ringen en og en og gikk igjennom øvelser. Jeg har ikke vært noe god på å trene kjeder i det siste, jeg forstår ikke hvorfor. Gjennom å trene flere øvelser kommer det bestandig frem noe som ikke fungerer som det skal og gir meg verdifull informasjon. Apportering med dirrigering foreksempel, som har vært så bra, er nå i beste fall en 8er øvelse. I beste fall. Katastrofe, og bare en uke til bergen.
Neseprøven falt helt sammen andre dagen, så der må jeg legge hodet i bløt og finne ut hvor skoen trykker, i ruta har hun for lite sug bakover og på hopp apporten setter hun seg et ørlite grann for langt bak (vel det kom ikke som noen overraskelse, det har jeg visst om lenge)
Fri ved foten derimot kjentes superbra, den kjentes du og jag Alfred- ja du og ja Emil ut og uansett hva jeg gjorde gikk hun kjempefint! I love i love. På avstanden fungerte sitten perfekt andre dagen og selv på lang avstand og fokuset på meg har vært like bra hele helgen til tross for mye trening og inntrykk, hun holder seg til meg.
En kjempefin helg er over, både motivasjonsmessig og sosialt. Jeg er nå enda mer innbitt på å klare å få første premie i både Bergen og Kristiansand og å komme med på laget i år og jeg gleder meg til jeg skal ut på stevner og heie på alle de dyktige ekvipasjene som var med i helga, nivået har vært utrolig høyt og det gjør at jeg blir enda mer inspirert og motivert til å få innkallingen til en, apporteringen til en annen og avstanden til en tredje. Det er nesten som å gå i en godtebutikk og tenke ut hva man ønsker seg, takk for en fin helg!
Elisabeth viser at man må legge sjela si i å leke med hunden, herlig instuktør!
Harry tar seg en hvil mens de andre prater, det er herlig å være på samling!
Starten på avstanden, siste øvelse av tre og Kry klistrer seg til bakken
Neseprøven, mens det ennå gikk bra
Det er viktig å benytte pausene effektivt, enten det gjelder å stå i planke eller dokumentere vårt noe spesielle selskap i rød joggedress. Line holder følge