Tidlig igår pakket vi 5(!) hunder, to mennesker og diverse bagasje i min store cabin cruiser og satte nesen mot Sverige. Vi tok en ferge over til strømstad hvor vi 10 min av turen rakk å spise lunsj og kjøpe livsnødvendige saker og resten av de 2 og en halv timene turen tok lå kvalme i hver vår stol og prøvde å tenke på noe annet. Eller det vil si, elin ble sjøsyk. Ikke jeg.
Deretter skulle Elin være kartleser når vi kom i land og guide oss trygt ned til Kungsør. Alle som har fulgt med på bloggen vet at det ikke var noe smart valg.
Vi kjørte en time feil vei, ringte en venn og kjørte en time tilbake til start. Deretter enda en time før vi stoppet og spurte om veien og fikk beskjed om at denne veien var stengt og vi måtte kjøre tilbake.
Jeg holdt på å slå, men heldigvis kom en gammel mann og forklarte oss en hemmelig vei vi kunne kjøre og likevel slippe å snu.
Som sagt så gjort, vi humpet avgårde ned en grusvei. Alle som har kjørt varebil uten isolering vet hvordan det høres ut. Stoppet i skogen og luftet både oss og hundene. Jeg hadde litt lyst å kjøre fra Elin mens hun var nedi grøfta bare for å se hva hun sa, men jeg gjorde det ikke.
Langt om lenge, rettere sagt tolv timer etter vi startet turen var vi framme. Og siden jeg skal kjøre tilbake samme vei med Elin imorgen får jeg for sikkerhets skyld legge til at hun muligens hadde en finger med i spillet når det gjaldt å finne veien. Èn finger.
Vi stappet oss selv, 5 hundebur og bagasje inn i en hytte på størrelse med et middels dukkehus med køyeseng, minibar og et lite bord. For å komme frem til senga måtte vi ta løpefart utenifra, slenge oss over burene og håpe vi rakk å få tak i sengehesten før vi landet. Det gikk som regel bra.
Tidlig idag pakket vi alt ut igjen og inn i en oppvarmet kunstgresshall. Vi er nemlig på kurs med Jessica Svanljung.
Alle gårsdagens hendelser ble glemt og her er noe av det vi lærte.
Piste= kjegle
I sverige får man alltid kaffe og godteri på kurs
Ingen gråsoner, hundetrening må være svart hvitt så hunden forstår
Red Curry som han som står i kassa bare sier er passe sterkt er veldig sterkt
Man kan svette red curry ganske lenge etterpå
Butikkansatte syns det er rart om man vi kjøpe 2 ruller med snus
Hvis hunden gjør feil, hjelp den så det blir rett men ikke belønn. Deretter gjør du om og belønner. Hunden skal altså kun ha belønning dersom den gjør det rett med en gang.
Øv hunden på å veksle mellom aktivitetsnivåer, tren øvelsene i ulik rekkefølge
Elin skriver for meg som straff for at hun tok underkøya
Jeg går kurset med Kry og valgte å bruke min tid på å kjøre to kjeder, få tilbakemelding på hvordan helheten var og på noen punkter hvor vi ofte får problem.
Kjede 1
Fot
Ruta
Neseprøve
Apport dirringering
På foten fikk vi frem problemet: Glefsing. Hvis jeg hadde vært en sau hadde hun definitivt gått fri ved fot med masse ull i kjeften.
Jessica mente jeg aldri aldri måtte godta at hun glefset, da skulle jeg stoppe henne med en gang. Å gå litt frem kan jeg rette på, men bitemerker i låret er forbudt. Posisjonen kjentes og så bra ut, og bortsett fra springmarsjen var hun i passe aktivitetsnivå.
Ruta er en øvelse jeg nesten hele tiden får tilbakeslag på. Når jeg lærte den inn var mitt eneste kriterie at hun var innenfor første streken. Hun fikk tusen millioner belønninger for akkurat da, og dere kan jo gjette dere til hvilken atferd som støtt og stadig dukker opp og stiller det til for oss.
Etter litt rådslaging skal jeg fortsette å trene på at hun skal finne punktet sitt i ruten, men jeg skal hjelpe henne mer i starten så det blir flest rett enn feil. Noen ganger vise punktet før jeg sender, noen ganger gjenta kommandoen mens hun er på vei (før hun sakker av farten) og det funket.
Hun gjorde også en morsom greie som jeg har testet litt tidligere men ikke helt på samme måte. For de hundene som får mange belønninger på samme punkt, som regel ved kjegla eller i ruta kunne man sende hunden til kjegla, rett i ruta, tilbake til deg, rett til kjegla osv helt til du valgte å belønne. Det eneste som var viktig var å holde på kriteriene for hvor hunden skulle stå og at den ikke tyvstartet.
Absolutt en morsom greie jeg skal teste videre.
Neseprøven var fin og apporteringen også.
En kul spansk vannhund i elite
Kjede 2:
Avstand
z
Metall
Innkalling
Avstanden var helt perfekt idag, helt til jeg skulle sette henne opp. Da fikk jeg frem litt lyd.
Jessica mente jeg ikke burde gå inn og korrigere lyden, men heller avdramatisere hele situasjonen ved å forsøke å bruke avstandsbelønning så ikke all forventning ligger hos meg og noen ganger gå inntil, puste ut og strø masse godbiter på bakken foran henne. Altså drite i oppsitten dersom jeg ser hun er for høy.
Jeg fikk også frem lyd på metallen, idet hun setter seg på plass og skal avlevere kommer det ofte et skvik.
Ting å teste: Lære inn en slippkommando uten at jeg tar i apporten for å se om det kan hjelpe. Jeg har nemlig lekt masse med metallen for å få henne til å holde hardt, og en liten del av henne vil nok helst ha den selv/forventer belønning når jeg tar den.
Imorgen skal jeg kjøre enda flere kjeder og teste ut litt forsiktig hvordan jeg skal behandle henne mellom øvelsene for å holde henne nede på rett aktivitetsnivå uten å bare gå fot.
Jeg har tusen tanker i hodet, halve skriveboken ferdig utfylt og en pose smågodt. Bra kurs! Mer imorgen!
Og så savner jeg sauen litt da.