Noen ganger blir ikke ting helt som man hadde tenkt. Som når man sier ja til å passe en hund men glemmer litt at den hunden kanskje ikke er som dine egne.
Mine hunder har lært å gå pent i bånd, stoppe om det blir stramt i lina, følge med på hvor jeg går når vi er på tur og slappe av når det ikke skjer noe spesielt.
Dette er Bolt
Bolt er en 8 mnd gammel hund i en kalvekropp med mentaliteten til en liten valp. Bolt elsker alt.
Ut av buret! Hurra! Ta på båndet! Hurra! Gå på tur! Hurra!
Når Bolt blir glad nøyer han seg ikke med å logre på halen som vanlige hunder. Når Bolt blir glad så kaster han seg frem og tilbake, gaper over armen min og hopper opp og ned som en kenguru. Helst alt på en gang.
Det var derfor jeg bad med meg mamma på tur.
Vi må gå et kvarter for å komme til skogen og jeg aktet ikke å gå med fire hunder i bånd hvorav en hopper frem og tilbake og vil kline med alle, en lar seg rive med og vil hoppe tilbake, en forsøker å komme seg unna og en er sur som en gammel sitron.
Mamma fikk derfor i oppgave å ta hånd om mine hunder i bånd mens jeg tok ut Bolt.
Mamma liker ikke hunder. Mamma syns hunder som hopper er skumle. Mamma syns hunder som åpner munnen er morderhunder.
Idet en hoppende, gapende Bolt kom flyvende ut av buret og kastet seg frem og tilbake i ren glede fant hun derfor ut hun skulle gjøre meg en tjeneste. Jeg er sikker på det virket fornuftig i hennes hode. Hun tok med seg mine hunder og løp det forteste hun kunne for å komme så langt unna oss hun bare kunne…
Det var bare det at om det er en ting alle hunder syns er morsomt, og Bolt er intet unntak, så er det ting som forsvinner fra ham i stor fart.
Han tok i for konge og fedreland mens jeg fortvilet hang i andre enden og prøvde å bremse og rope på mamma samtidig.
Omtrent sånn så det ut
Omsider tok jeg henne igjen og Bolt feiret med å kaste seg frem mot henne før jeg fikk presset meg forbi og var først i køen. Så langt alt vel.
Når jeg går på tur alene trenger jeg ikke bekymre meg så veldig, alle mine hunder går rundt bena mine og kommer til meg hvis vi møter noen.
Når jeg går på tur med fire hunder og mamma er jeg bekymret.
Nei, Bolt, ikke hopp! Ikke tråkk på Kry! Pass knærne mamma!
Når jeg går på tur i to og en halv times rask gange med fire hunder og mamma er det som å løpe stockholms maraton og løse matteoppgaver samtidig.
På slutten av turen så jeg sånn her ut.
Jeg tuller ikke. Jeg måtte inn og sove halvannen time for å hente meg inn igjen.
Takk for turen, håper det aldri skjer igjen.