Hvis jeg hadde hatt en coach som kunne fortalt meg hva jeg skulle gjøre for å lade opp til stevner og hvordan jeg skulle legge opp treningen så hadde jeg gladelig betalt mange penger. Noen ganger er det så mye lettere å slippe å tenke og planlegge sånne ting selv, er det foreksempel lurt å trene mye, lite, hardt, lett osv.
Vel, ingen meldte seg frivillig så jeg måtte ta på meg jobben selv og lagde meg en passelig plan for oppkjøringen til Nm.
Det var meldt 22 grader og strålende sol på lørdag så planen min var å ikke trene noe på fredag, bare gå en lang tur og deretter bare varme opp litt med lek før vi gikk inn i ringen på lørdag.
Det var bare det at Kry brydde seg ikke så mye om varmen som jeg hadde trodd, så hun var over seg av begeistring når jeg tok henne ut på oppvarmingen. Oj! Hun flyttet en labb på felles sitten og hadde en del flytt på dekken noe som resulterte i 9 og 7. Jeg var derimot ikke så misfornøyd med dette, men at hun begynte igjen med forventningspip når jeg gikk inntil henne etter dekken.
Arg, skal vi aldri bli ferdige med det der. Det verste er at hver konkurranse hun får gjort det på uten at jeg får brytt henne så blir det liksom bygd inn at det er helt i orden.
Heldigvis hadde jeg Lise på tråden som gav meg et par alvorsord, dermed klarte jeg å legge det bak meg og gå inn i ringen med blanke ark. Første ring var fot, z ruta, innkalling og apport dirrigering. Hun hang et par skritt og mistet fokus på en vending i begge de to første øvelsene. Innkallingen våknet hun derimot til liv igjen og vi fikk en tier på apport dirrigeringen.
Ut å belønne med boksmat og en ny leke før vi stilte oss opp i neste ring.
Startet med ruta som hun løp perfekt ut til uten å stoppe selv. Metallen slapp hun fint på takk uten å bli alt for vill. Her var hun blitt veldig pesen, det var steikende varmt og jeg var redd hun ikke skulle klare å holde neseprøven når hun kom inn med den. Men joda, hun løste det finfint og vi fikk 9 både på den og avstanden. Hurra!
Dette resulterte i 271 poeng, 9 plass av 51 startende og vi var videre i finalen. Hvem hadde trodd det!
Resten av kvelden fikk hun ligge i buret på den nye og skikkelig kule madrassen jeg kjøpte og jeg tror det gjorde underverker.
Søndag startet jeg med en god tur, hun fikk løpe løs og gikk forbi både ender og rådyr langs løypa. Jeg tror dette må bli den nye rutinen min før konkurranser, det var helt fantastisk deilig å starte dagen alene på tur mens solen begynte å titte frem.
Om hun var fit for fight på lørdagen var hun enda mer klar på søndagen, i tillegg til at det var svalere ute fikk vi også agilityringen som nærmeste nabo. Jeg bestemte meg for å ikke fokusere på det og la et par fellesdekk hvor jeg fokuserte på ro og kjedelige belønninger på uforutsigbare plasser før hun fikk være med inn på innmarsj bak to bunadskledde damer med det norske flagg og marsjmusikk. Det var helt fantastisk moro å være med på!
Denne dagen var det fire dommere med, høyeste og laveste karakter ble strøket og gjennomsnittet av de to andre ble gjeldende.
10 på felles sitt og 8 på dekk (denne gangen lå hun i flatdekk til det var 10 sekund igjen og deretter flyttet hun to labber)
Lang ventetid før det var vår tur i ringen. Vi startet som nummer åtte og jeg trodde ikke jeg skulle være nervøs, men da jeg kom inn på banen kjente jeg det riste i knærne på alle holdtene og jeg var veldig redd for å gjøre noe feil. Tenk om jeg hadde gått feil vei da, eller glemte å ta med meg hunden, eller…
I tillegg ble hun bitt av noe rett før vi skulle inn i ringen og jeg ble livredd for at hun skulle begynne å klø seg eller bli stukket igjen når vi begynte å gå.
Alle de fire dommerne pluss konkurranseleder gikk etter oss mens vi gikk fot og da var jeg glad vi allerede har øvd masse på akkurat det.
Hun gikk som en drøm, jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Glad og engasjert uten å overdrive, fullt fokus hele tiden og i passe tempo.
Resten av ringen fortsatte i samme rekkefølge som lørdag og hun jobbet på hele tiden, innkallingen tror jeg var den beste hun noengang har hatt i en konkurranse og apporten var perfekt.
Jeg hoppet ut og belønnet mens jeg forsøkte å nullstille meg til neste omgang.
Enda lengre ventetid og jeg vekslet mellom å bli nervøs og på randen til å gi opp i forskudd.
Jeg sier bare nok en gang; takk for at jeg hadde Lise der. Hun kom kjørende helt fra Arendal på lørdag morgen for å være med meg i finalen, og er det noen som klarer å få meg til å fokusere på oppgavene mine så er det henne. I love you!
Neste ring startet med ruta, som gikk finfint! Jeg forsøkte å ikke høre på karakterene men tror de ble bra. Metallen var perfekt, neseprøven tok hun med en gang og avstanden var strålende. For en hund!
For en følelse! Det kjentes ut som vi kunne gå der inne i all evighet, hun bare jobbet og jobbet på hele tiden og gjorde alt som hun skulle.
Det beste var alikevel når vi kom ut i ringen og at alle ble så glade på mine vegne, jeg ble nesten rørt av det fine miljøet som er i lydigheten!
Vi endte opp på en steike bra femteplass, vårt første nm, med verdens aller beste hund!
Her ligger resten av resultatene.
Tusen takk til Johnny som var med og tok bilder, jeg har ikke fått alle bildene fra søndag enda, men her kommer et lite knippe.
