Når villdyret sovner
Fra valpene var 7 uker og jeg tok dem med litt rundt for å gjøre dem vant til nye miljøer var det en av valpene som bestandig hylte når vi skulle kjøre bil. De andre var stort sett stille. Så begynte jeg å ta ut bare Vips og Kuling og det var fortsatt bare en som hylte. Jeg tenkte i mitt stille sinn og lo litt for meg selv, he he det hadde jo vært typisk om det var min. Men innerst inne trodde jeg virkelig ikke det, for han er så stille og snill ellers. Ikke før Bente satt på i bilen og jeg ba henne kikke bak for å se hvem som lagde all lyden, joda det var Vips det, og ikke bare litt lyd heller.
Jeg skal innrømme at den første dagen når vi bare skulle på småturer så forsøkte jeg å ha han i fanget istedenfor i tilfelle det var buret sitt han ikke likte, men like ille låt han.
Da var det ikke noe annet å gjøre enn å putte han inn bak og la det stå sin gang. Dersom jeg hadde visst hvor ille det skulle bli hadde jeg tatt med hørselsvern.
Første biltur fra arendal til ås startet med en time hyling, deretter sov han hele veien forutenom når vi hadde korte stopp som på ferga eller for å spise.
Dag to kjørte jeg fra ås til kløfta for å konkurrere. Turen tok tre kvarter og han hylte hele veien, i tillegg hadde han bæsjet i buret og jeg fikk litt dårlig samvittighet for det var kanskje derfor han bjeffet så, han måtte på do.
Neste tur senere på dagen stoppet jeg to ganger mens han bjeffet for å se om han skulle på do, siste gangen løp han bare etter broren sin og kikket på alt det fine som var i skogen. Det var da jeg fant ut at det her, det må vi bare ta tak i. Dersom man tenker det seg fra hundens side var det jo fryktelig lønnsomt å sitte bak og bråke og klage sin nød, før eller senere kom han seg jo ut og fikk leke med broren, tygge på pinner og slippe å kjøre bil.
Jeg bestemte meg derfor for at uansett hva som skjedde så stoppet jeg ikke for å slippe han ut så lenge han holdt på å bråke.
Under kurset i Sverige måtte han sitte i buret sitt innimellom og han klagde høylytt sin nød til alle naboene. Her sitter en hund i bur som ikke vil det. Hvis det er en ting jeg ikke klarer så er det hunder som bjeffer eller piper, jeg blir gal. Jeg tok ham aldri ut når han bjeffet, men jeg ventet ikke lenge etter han hadde sluttet (før han begynte igjen) før jeg slapp han ut. Ingen god ide, jeg trodde jeg hadde jobbet en del med det når vi startet bilturen hjem fra Sverige, så da han startet å bråke tenkte jeg at dette går snart over.
Den gang ei.
Han holdt det gående i to timer før han endelig ble stille, jeg holdt på å bli drevet til det rene vanvidd! Ikke kunne jeg høre på musikk, ikke kunne jeg snakke i telefonen og ikke kunne jeg holde for ørene. Eller jo jeg fikk det til innimellom, men å både styre og holde for ørene krever en særdeles merkelig og krumbøyd stilling som ikke holdt særlig lenge.
Da han hadde vært stille lenge og vel stoppet jeg på grensa for å handle og når vi kjørte avgårde igjen begynte han…men sluttet igjen iløpet av 5 minuttet.
Var dette virkelig slutten på bråket? Kunne det være?
Joda, på bilturen hjem holdt han bare på noen korte bjeff, mens jeg holdt kurs i går lå han pent og stille i bilen uten en lyd og alle kjøreturer vi har hatt etter vi kom hjem har han bare krøllet seg sammen og lagt seg til å sove!
Spenningen steg et hakk igår kveld da han skulle ligge i bur på hunderommet for første gang en hel natt. Det begynte med en hel del skriking og klaging og jeg tenkte at nå, er det igang igjen. Hadde jeg vært alene i huset hadde jeg ikke brydd meg, men ettersom det var andre også som ville sove så kjente jeg det rive og slite i meg selv; La han ligge og klage litt til, sette han i bilen, gi opp og ta buret vedsidenav senga?
Heldigvis og takk og lov så ventet jeg litt til, og litt til og etter et par pauser og en del fortsettelser så ble det helt stille etter 20 min. Vi klarte det!
Oppskriften på suksess: Dersom du skal få vekk noe som tidligere har blitt forsterket, smør deg med tålmodighet og vit at du klarer å gjennomføre det. Dersom jeg hadde gitt meg etter halvannen time i bilen hadde jeg bare lagd meg selv et enda større problem for da hadde han lært å holde på enda lengre for å slippe ut til slutt. Dersom du kjenner du ikke klarer å gjennomfør det, ta hunden ut med en gang den begynner å bråke eller stålsett deg (og bruk øreklokker) til det forsvinner.
Vent til hunden har vært stille en god stund før du belønner/tar den ut. Hunder er ekstremt raske til å lage kjeder og kan veldig fort finne ut at det er bare å bråke i vei, være stille litt så kommer det noen. Vent til hunden hvertfall har vært stille 5 minutter!
I tillegg til alt dette har jeg begynt å trene burleker, siden han ikke likte buret sitt så veldig tok jeg av bunnen og shejpet han oppi den først, deretter inn i buret mens taket også var på. Jeg belønnet også noen ganger for at han ble inni buret litt etter han hadde gått inn, men bare når vi trente på at han skulle gå frivllig inn.
Etter hvert som han kan være stille mer og mer kommer jeg til å slenge inn en håndfull forkuler hvis jeg går forbi og han er stille mens jeg trener de andre eller har kurs, men aldri rett etter han har bråkt.
Når han ikke sover i buret liker han å ligge på de merkeligste steder. Under kurset foreksempel skulle han absolutt sove inni hankene på en kameraveske, hver gang jeg prøvde å flytte han så gikk han tilbake så til slutt fikk han bare ligge der og sove 🙂