Når jeg konkurrerer syns jeg det er praktisk å ha rutiner før noen av øvelsene for å fortelle hunden hva som skal skje. Foreksempel har jeg en rutine før lynet og en før fri ved fot siden begge to starter likt.
På denne måten øker jeg sjansene for at hunden skal gjøre rett enn om den tror det er fri ved fot og plutselig får en dekk kommando.
Det samme gjelder før ruta. Når jeg stiller meg opp hvisker jeg et ord til hunden min for å få den til å se etter ruta så jeg øker sjansene for at det skal bli rett og for at hunden min skal bli helt klar over hvilken øvelse som kommer nå.
Mange har spurt meg om hvordan man kan lære inn en rutine og ikke minst hvordan man kan få hundene til å kikke etter ruta. Vel, her skal jeg prøve å forklare dere hvordan jeg gjør det.
I filmen under har jeg vist en økt med rutetrening jeg og Nemo hadde rett etter jul.
For det første vil jeg dere skal legge merke til hvor kort økten er, for å holde maks intensitet som jeg jo vil ha på ruten kjører jeg heller bare et par repetisjoner per økt.
Jeg bruker mye stemme og kropsspråk for å skape akkurat den intensiteten jeg vil ha og passer på at belønningene er deretter.
Det andre jeg vil dere skal legge merke til er at Nemo ikke er noen hund som dør for en tennisball. Siden jeg vil plassere belønningen min slik at han får den får å holde retningen kaster jeg likevel en ball første gang. Deretter, for å få sin etterlengtede kjøttbolle må han igjen løpe i ruta før jeg tar ballen, men denne gangen stopper jeg ham.
Jeg får altså belønnet både retningen og reaksjonen på mitt ord i en og samme repetisjon.
Det tredje jeg smyger inn i økten er treningen på momentrutinen før ruta. Den ferdige rutinen er som sagt bare hvisking, men veien dit starter mye mer høylytt.
Jeg starter et lite stykke ifra ruta, på vei dit spør jeg hunden; Hvor er ruta? Hvor er ruta? Skal du i ruta? Så fort hunden fokuserer frem mot ruta, sender jeg ham og belønner.
Deretter øker jeg avstanden før hver repetisjon ved å starte lengre og lengre unna, hvis ikke hunden fokuserer på ruta går jeg bare nærmere og nærmere helt til den husker hva vi skal. Er jeg usikker på hva han ser på bruker jeg å si ruta kommandoen, men ikke slippe halsbåndet, og se hvor han vil løpe.
Når jeg kan stå på lengre avstand begynner jeg å tone ned rutinen til å si ordene lavere og lavere helt til jeg bare kan hviske; Ruta… og jeg får hunden min til å vise at den har forstått ved å se fremover.
Etter å ha tonet ned ordet slipper jeg halsbåndet og stiller meg opp konkurransemessig før jeg hvisker; ruta… og Vips du har begynnelsen på en ferdig rutine.
I begynnelsen får hunden lov å dra i halsbåndet når den skal vise meg ruta, men etter hvert vil jeg bare den skal vise med blikket.