På de fleste kursene jeg har klager folk over at de ikke får tid til å trene så mye hjemme. De har kanskje barn, full jobb, aktiviteter på kveldstid og andre hobbyer det også går tid til.
Mammaen i meg tenker at jeg vet hvordan de har det, at det ikke alltid er like lett å finne tid til alt.
Hundetreneren i meg blir litt irritert og tenker at man får tid til det man vil.
Instruktøren i meg tenker at dersom folk tror det går så mye tid til trening så får jeg vise dem hvordan de faktisk kan gjøre det uten at det tar all verdens med innsats.
Jeg fokuserer ganske mye på hverdagslydighet med mine hunder. For det første gjør det hverdagen lettere og for det andre tror jeg uvaner i hverdagen lett smitter over på lydighetsbanen. Som manglende selvkontroll eller fokus på eier.
En av tingene jeg er ekstra nøye på er å gå pent i bånd på tur. Jeg hater virkelig hunder som drar, jeg kjenner blodet begynner å koke og jeg har mest lyst å bare slippe båndet og skrike: Ikke dra, ikke dra, IKKE DRA!
Det hjelper uheldigvis veldig lite, istedenfor vet jeg at dette kommer til å bli et irritasjonsmoment så jeg legger masse verdi i at hunden skal holde seg rundt mine ben på tur.
Vips:
I starten fikke Vips nesten alle måltidene sine mens han gikk ved min venstre side, jeg belønnet så ofte at han nesten ikke kunne gjøre feil og dersom han ble litt ufokusert og gikk forbi meg stoppet jeg bare opp, ventet til han kom tilbake og fortsatte matingen.
Neste steg derimot ble å teste ut og se om verdien jeg hadde bygd for min venstre side var bra nok. Jeg begynte å strekke tiden jeg gikk før han fikk belønning. Dersom han gikk forbi meg, stoppet jeg, ventet til han kom tilbake og gikk videre (han fikk altså ingen belønning for å bare komme tilbake lengre men en ny sjanse til å tjene sin belønning).
Fordelen med å være så innmari sta og konsekvent gjorde at det ble en vane å gå ved mine ben. På samme måte som dere tar på sikkerhetsbeltet i bilen, dere bare gjør det.
Fordi: Det hunden gjør ofte blir den god på, enten det gjelder å dra i båndet eller gå pent ved dine ben!
Er man så heldig å ha en valp hjemme har man en stor fordel. De fleste valper går rett ved våre ben når de er små, det vil si at du har utallige sjanser på å belønne akkurat det du vil ha.
Har du en hund som har lagt seg til vanen å dra kan det være lurt å koble på en sele i starten av turen og få ut litt stim. På vei hjem når hunden er litt roligere og kanskje litt mer sulten klipser du båndet over i halsbåndet og trener resten av veien hjem.
Når du da kommer hjem vil du ha en rolig og glad hund som har lært en liten bit av en viktig lekse.
På samme måte som jeg trener gå pent i bånd når vi er på tur legger jeg inn små pauser underveis hvor vi trener på ulike saker.
En av disse sakene er å balansere på ting, mine hunder er vant til å hoppe opp på ting og tilbyr dette ganske fort om jeg stiller meg ved siden av noe. Har du en hund som ikke er vant til dette lokker du den bare opp med en godbit.
Bruk store steiner, små steiner, gjerder, trestammer, vedkubber og andre spennende gjenstander. Ikke bare er det nyttig, det er skikkelig moro også!
Hunden får aktivisert seg både fysisk og mentalt i tillegg til at det skjer når du allerede er ute og lufter den likevel (som du jo må flere ganger om dagen)
Når dere har balansert litt går dere videre på turen før neste stopp blir å trene på sitt og bli med forstyrrelser. Stopp og dra frem en leke, kanskje trenger du bruke litt ekstra tid før hunden vil leke i denne situasjonen men ikke gi deg.
Når hunden leker bra tar du leker bort og venter til hunden setter seg. I samme øyeblikk som hunden setter seg ned starter leken igjen.
Etter et par repetisjoner kan du teste om hunden klarer å sitte stille litt før den får leke. Når hunden setter seg tar du leken sakte frem. Prøver den å hoppe opp og forsyne seg selv gjemmer du den bare på ryggen igjen. I samme øyeblikk som du tar frem leken og hunden klarer å sitte stille et sekund så starter leken igjen.
Deretter er det bare å variere hvor lenge hunden må sitte og kanskje hvor langt unna du går.
Husk å ikke fortell hunden hva den skal gjøre, la den tenke selv og belønn bare det du vil ha.
Tenkende hund= sliten hund = lykkelig hund og eier.
Dersom man sliter med å få inn signalkontroll på hunden er turer en perfekt måte å få det inn på. Blir det feil bare går jeg videre og prøver igjen etter en liten stund. Hundene blir oppmerksomme, lærer seg å høre på signaler på avstand og nærme, i fart og når de ikke tenkte de skulle. Det er på denne måten jeg har fått både Kry og Vips til å skille på signalene stå, sitt og dekk, introdusert de ulike skiftene både på avstand og i fart og med skikkelig trykk.
Vi elsker å gå tur!
