Jeg har verdens snilleste søster, hun stiller opp og passer hele min lille flokk når jeg skal ut å reise. Eller som nå, begi meg ut på årets beste uke; Hovefestivalen. Jeg elsker å være på hovefestivalen, jeg koser meg glugg ihjel på grønne gressplener i sola med en kald øl i handa og gode venner ved siden av meg. Jeg elsker alle de morsomme bodene med alle de kule tingene, jeg elsker maten (hvertfall noe av den), stemningen og alle konsertene.
Hovefestivalen er den eneste hundefrie aktiviteten jeg gjør gjennom hele året som jeg elsker like mye som å trene hund.
Jeg hadde derfor vært så snill å låne bort bilen min til bente mens hun var hundevakt ettersom hun jobber inne i byen. Problemet er bare at min bil synger på siste verset, den henger faktisk i en tynn tråd. Spesielt etter onsdagen. Bente var på vei hjem fra jobb, bilen begynte å koke og Bente endte på legevakten med forbrenninger i ansiktet!
Dagen etter fikk jeg telefon fra en som truet med å sende bilen min til Viking om jeg ikke flyttet den innen kort tid. For det første var jeg ikke kjørbar og for det andre hadde jeg aldeles ikke tenkt å betale penger for å få ut bilen min igjen. Det hadde sikkert kostet mer enn bilen er verdt likevel.
Jeg fikk bilen hjem ved hjelp av Elin og Bente fikk billett til Hove på fredag, ettersom bilen tydeligvis ikke var noen bra betaling.
Fredag ettermiddag var det strålende sol og det så ut til å bli den beste dagen på Hove hele uka.
Helt til Bente ringte meg.
Hei det er Bente, vi sitter hos dyrlegen og syr kry!
Herregud altså, for det første har jeg mistet tellingen på alle gangene hun har sydd, for det andre var det typisk at dette skjedde akkurat den dagen og for det tredje fikk det vel være måte på alle utfordringene stakkars bente måtte gjennom bare fordi hun hadde sagt ja til å hjelp meg!
Vi vet ikke hvordan det skjedde, men kry hadde kommet løpende inn mens det blødde en hel del fra ansiktet. Hun måtte sy i leppa fremme ved nesen ettersom den var blitt delt i to. Det vil si både sting på innsiden og utsiden av leppen og en ganske fraværende hund.
Idag tidlig var hun ikke seg selv, hun hang med hodet, orket ingenting og bare satt og pep. Jeg kikket gjennom henne og oppdaget til min forferdelse at hun hadde enda et kutt under haka som sprikte stygt!
Fremdeles ikke kjørbar fikk jeg haiket til Grimstad dyreklinikk, min klippe hvor de måtte skjære opp sårkantene før de sydde for at det skulle gro ordentlig. På dette tidspunket begynte jeg å se stjerner og forsøkte fortvilt å ikke besvime mens jeg satt ved operasjonsbordet. Jeg oppdaget at flere nye flekker i gulvet, noterte korrekt antall hull i taket og forsøkte å sparke meg selv i leggen for å ikke miste ansiktsfargen.
Igjen dro jeg hjem med en redusert kry, denne gangen fikk vi skyss av fotografen min Johnny. Jeg har fantastisk snille venner som stiller opp, både alle som tilbød seg å være sjåfør og alle som ville men ikke kunne. Jeg elsker dere alle sammen!
Nå krysser vi fingrene alle sammen for at det blir veldig lenge til neste gang jeg trenger å sette min fot innenfor et dyrlegekontor med den hunden igjen, det er nemlig bare 14 dager siden sist vi var der etter kry fikk et huggormbitt.
Og så syns jeg alle sammen burde gi stakkars Bente noen gode tanker og håpe veldig hardt at hun ikke er avskrekket fra å være hundevakt flere ganger!
Bente, du er verdens beste søster!
