Idag skal dere få se en av mine dårlige sider. Den siden av meg som kommer frem når jeg veldig gjerne vil få til noe, men ikke klarer det. Den siden som gjør meg til en skikkelig dårlig hundetrener og treningskamerat. En skikkelig sur tante.
Filmen igår ble tatt før jeg dro til Sverige en uke for å holde kurs, med meg i bagasjen fikk jeg lekser å jobbe med og løfter om å filme og dokumentere hvordan treningen hadde gått.
Filmen fra idag er fra andre dagen med trening jeg sendte hjem til min coach.
Leksen var som følger.
Hva har vi: En hund som begynner å løpe i full fart, men sakker ned tempo når han nærmer seg leken.
Mål: Få jevnt tempo hele veien og at han glefser tak i leken og holder med en gang han når frem.
Instruksjonene mine: Få ham til å springe etter leken, men om han kommer for sakte inn så dytt ham bort og la ham få den om han kommer raskere inn igjen.
Lett?
Tror ikke det. Det er ubeskrivelig vanskelig å gjøre noe man ikke har i ryggmargen i full fart. Spesielt om man er vant til å gjøre helt stikk motsatt og DET ligger i ryggmargen. Å skulle ta avgjørelsen i the heat of the moment om en ting var bra nok eller ikke er ikke lett!
Første dagen gikk såder. Andre dagen gikk det litt bedre, men jeg syns fortsatt ikke jeg fikk de resultatene jeg ville ha. Det resulterte igjen i at jeg trente alt for lenge om gangen, repeterte det samme igjen og igjen, ble surere og surere (det vil si mer og mer stille) og ikke gjorde noen stor forskjell på rett og feil.
Stakkars snille Lena var med og filmet meg, og jeg vet (og alle andre som kjenner meg godt) at når jeg blir sur er det ikke morsomt å være med meg. Da sier jeg nemlig ingenting og blir skikkelig urettferdig i treningen.
Midt i filmen kommer hun med et par gode forslag som jeg tar til meg (selv om jeg ikke ser overbegeistret ut) og som begynner å hjelpe på resultatet.
1. Mer jaktlek
2. Mer berøm med stemmen når det faktisk blir bra! Han går veldig igang på mine heiarop, og idet jeg endret taktikk og sluttet å tenke på neste repetisjon og heller gledet meg over det som gikk bra begynte det å løsne litt.