Etter en kort ferietur til både Sverige (med hund) og Danmark (med sykler, uten hund) er prosjekt kjedetrening på bena igjen.
Filmen jeg legger ut idag er fra før ferien, idag har himmelen åpnet seg så det ser dårlig ut for filmsettet i hagen.
Jeg bestemte meg for å gjøre to kjeder denne dagen, den første med avstandskommandering og deretter et stykke fot som jeg ville belønne med mat. Foten fordi jeg ville gå et lengre stykke enn jeg har gjort de andre kjedene og mat fordi det har jeg nesten ikke brukt i kjeder før og fordi det er viktig å ikke bli forutsigbar med belønningene om man vil beholde et bra trykk i øvelsene.
Første kjeden gikk også veldig bra. Avstanden hans er jeg veldig godt fornøyd med, han tyvstarter på oppsittet så det har jeg tatt ut og jobbet separat med. I filmen velger jeg å legge ham ned, gå inntil og ta en ny oppsitt. Hadde han tyvstartet på denne også hadde jeg bare gått videre og skrevet to røde streker i boka under oppsitt. På foten blir han mer og mer jevn jo lengre jeg går og under springmarsjen går han helt perfekt uten alt for mye forventning og jeg velger å belønne der.
Kjede to består i innkalling, apportering og stå under marsj. Belønningen er 5 tennisballer, igjen for å prøve å være litt uforutsigbar og ikke bare leke som man tradisjonelt gjør (kampe eller kaste en leke om igjen og om igjen)
Innkallingen har en helt perfekt fart begge strekker, det er jeg veldig fornøyd med. Stoppen er ikke bra nok, men heller ikke blant de verste. Apporteringen er helt perfekt, han havner litt langt bak på innsitten, men det er nok bare på grunn av de siste dagers trening på dype innsitt etter at han kræsjet i bena mine. Stå under marsj er helt nydelig og jeg velger å belønne på stå momentet. Han blir tydelig veldig overrasket og syns det var dødskult med så mange baller! En gang inni filmen forsøkte jeg å kaste en kjøttball (bolle) men den ville han nesten ikke ha. Det var ganske overraskende med tanke på hvor glad han har vært i mat i forhold til å leke (90-10), men absolutt en positiv overraskelse.
Kry har vært i Sverige og konkurrert, både i utstilling og lydighet. For å bli norsk lydighetschampion må man minst ha en gul sløyfe på utstilling og det var altså denne vi var på jakt etter. I tillegg hadde jeg klart å melde meg på lydighet på lørdag uten å vite at det var et av uttakstevnene til det svenske landslaget! Ikke helt planlagt og hadde jeg visst bedre hadde jeg heller meldt meg på fredag eller søndag hvor det bare var med en håndfull elitedeltakere. Eller meldt meg på utstilling alle dagene, for dommeren likte ikke Kry og gav henne grønt! For lite pels, for høy og tynn og for lyse øyne. Stakkars Kry, det var jo ikke hennes feil at hun rett før hadde røytet av all pelsen sin, og så grønt for det da. Ja ja, slukøret måtte vi pakke sekken og konstatere at 1) utstilling ikke er min greie og 2) neste utstilling skal skje i full vinterpels for en annen dommer. Broren til Kry har faktisk fått rødt på utstilling så en gul sløyfe bør vi da kunne skrape sammen til.
Lydigheten startet bra uten noe lyd på felles øvelsene! Dette er første gang vi ikke har hatt lyd når jeg går inntil på dekken på stevne. Hurra! Desverre lå hun litt urolig på dekken (noe jeg vet og må jobbe enda mer med uten å legge for mye verdi i den igjen) Sitten var en klokkeklar tier.
Det var to ringer og steikende varmt, jeg varmet opp Kry for mye og hun peste allerede da vi entret første ringen. Det kjentes tungt ut å gå der inne med henne, som sirup. I neste ring bestemte jeg meg derfor for å bruke alle de triksene jeg kunne komme på imellom øvelsene for å få henne høyere i intensitet. Det funket! Bortsett fra neseprøven hvor hun brukte lang tid på å finne riktig og tok et omtak på vei inn er jeg strålende fornøyd med innsatsen hennes. Hun gjorde så godt hun kunne. Det jeg imidlertidig er mest fornøyd med er det faktum at jeg klarte å endre meg og innstillingen min der inne slik at det faktisk bare gikk bedre og bedre, det er bra det.
Vi endte på 277 poeng, en delt tredjeplass og Kry fikk seg nytt halsbånd i premie 🙂