Siden det plutselig kom snø her har ikke kaninen fått være ute i luftegården sin, og å bare sitte og kjede seg i buret virket ikke som noe godt alternativ. I sommer stakk den av flere ganger og ikke tale om den ville komme frivillig, vi fikk alltid tak i den igjen ved å løpe og finte et par minutter.
For et par dager siden tenkte jeg at det kanskje var forandret seg nå, vi har jo trent en del så jeg vet han liker meg… Jeg lot det stå til, og akkurat som en hund som får gå løs for første gang etter den har stukket av hadde jeg lommene fulle av godbiter og en gjeterhund på hånden dersom vi måtte avskjære ham.
Det gikk strålende, han fulgte etter meg, fikk belønning og hoppet litt videre, han har tilogmed begynt å komme på innkalling, bare se!