Jeg hadde helt glemt hvor slitsomt det er å ha valp, han skjønner jo ingenting! Se hvor liten han er da, som en mus.
Den første tiden er det to ting jeg har i fokus, lære ham å være stille i buret og at å leke med meg slår det meste her i verden.
Jeg er helt nødt å ha en hund som er stille i buret, både for at han skal samle energi og hvile når han har mulighet men også for at jeg kan ha ham med på kurs og treninger uten å få øresus eller for høyt blodtrykk.
Så med det samme jeg fikk ham hjem fikk han være ute og leke, kikke på livet, spise og ha det fint før jeg la ham i buret når han ble trøtt. I starten fikk han ligge i bur i stuen, men etter en uke måtte han pent flytte inn på hunderommet til de to andre.
Ganske raskt forstod han at når jeg gikk ut fra rommet så var det ikke noe vits å hyle, ingen kom tilbake. Deretter begynte jeg å gjøre små besøk der inne hvor jeg hentet ting, tok ut en hund for å trene eller ryddet ut klær. Det var verre, til nå var han jo vant til at hver gang jeg kom inn igjen så fikk han komme ut. Heldigvis er det ikke så veldig lytt ut i stua og heldigvis piper han ikke så lenge før han gir opp.
Han har allerede fått overnatte borte to ganger og sover hele natten, selv om jeg ikke gjør det i frykt for at han skal våkne og ødelegge nattesøvnen til alle andre.
Å være med på treninger derimot, det skal vi begynne på til uken. Da skal jeg intensivere burtreningen med åpen dør og forsøke å legge inn litt forstyrrelser.
Lekingen går kjempefint, han er med på det meste. Så lenge det ikke er mat involvert! Når jeg var i Bergen hadde jeg allerede begynt å klikke og belønne med vom for å trampe på musematte. Første gang han fikk smake det nølte han et sekund….og så satte han tennene i hånden min og holdt på å spise meg opp i samme slengen.
Når jeg så skulle ut og leke som vanlig og trene bytteleken kom jeg i skade for å klikke når han byttet. I samme sekund forsvant all interesse for leken og han letet bare etter godbitene.
Ho ho, gjett om vi har trent på det. Vil du ha det som du vil må du først gjøre som jeg vil.
1. Jeg har tvunget meg selv om ham til å ha lekepauser i all spisingen. Uansett hvor lang tid det har tatt har jeg løpt og herjet og dratt lekene bortover gulvet. Til sist har han glemt maten og engasjert seg i det morsomme jeg holder på med.
2. Vi har begynt å trene avlevere leke i hånden. Vil du ha maten må du a) plukke opp leken, b) bære den mot meg og c) trykke den opp i hånden min.
På torsdag stod vi opp 04.00(!) for å rekke flyet til Trondheim. Jim fikk være med inn i kabinen i et lite bur og lagde takkoglov ingen lyd mens vi var i luften. Når vi mellomlandet brukte vi nesten hele de tre kvarterene som var i ventetid på å forflytte oss fra et fly til neste. Så mye å kikke på, og alle de rare strekene på bakken!
Vel fremme i Trondheim fikk han først være med på kurs for elitegjengen her oppe og deretter ha sin deby som demohund på lekeforedraget “fra lek til lydighet” for over 80 personer! Flink valp!
Jeg skal spør pent om noen vil filme oss litt imorgen så kanskje jeg får lagt ut når vi kommer hjem.