Comments on: Jeg bare hvorfor det?

By: Siv

Siv — Mon, 30 Jul 2012 20:44:35 +0000

Takk for mange bra svar, tenk så mange smarte folk jeg kjenner!

By: Hanne

Hanne — Mon, 30 Jul 2012 20:20:32 +0000

Hei !
Dette har jeg tenkt på også. Har gått fra en fot som jeg/vi ikke fikk til og jeg grudde meg etterhvert. Jeg bestemte meg for å begynne helt på nytt. Mye mer glede og belønning. Dessuten gikk jeg saktere frem. Prøver å tenke at vi skal leke lydighet og ikke trene lydighet. Ikke alltid så lett.
En viktig ting for meg er også at lydighetsøvelsene har et alvor over seg. De skal brukes til å konkurrere med og jo mer jeg nærmer meg konkurranser, jo mer påvirker det treningen. Jeg kan bli utålmodig, frustrert over ting vi ikke får til. Tulleøvelsene våre har aldri det elementet.

By: Lotte

Lotte — Mon, 30 Jul 2012 00:32:38 +0000

Koser meg med amokkbloggen. 🙂 Masse inspirasjon!

Til casen. Oi. Det kan det jo være en million grunner til. Det første jeg tenker i eks. med fvf er at man bommer på VF, at man når hunden “kan det” går for lange strekk/mye fvf uten forsterker- det tar høyst sannsynlig lang tid før forsterker serveres- som blir motivasjonssenkende. Kontra noe “enkelt”, som en hoppstå eller en ligg, som koster så mye mindre å bare prøve- selv om samme trener gjør samme feilen i forsterkningsskjemaet. Tenk hvor mange momenter, for ikke snakke om skritt en fvf er kontra en liten ligg. Det er vel gjerne sånn at flinke hunder skal liksom bare kunne fvf, det hører med i så mange øvelser, det er ikke fvf som er greia, men helt andre momenter- så forsterker vi dem, og “glemmer” at fvf er en jobb det også. Baklengskjeding kan vel ta av støyten, om ikke hunden kopler desto lenger jobb=desto bedre forsterker. For at den skal kople det må vi jo praktisere det i trening også. En fvf er verdt mer enn en hoppstå. Og dersom hunden faktisk kopler lenger jobb= bedre forsterker, så straffer vi den jo nødvendigvis ved å tilby samme godibit for fvf som for hoppstå. Hunden bare: hvorfor det? :-p

Det andre som slår meg er innblanding av PS/NF senke motivasjonen- noe som igjen kan være mer typisk på en øvelse som fvf. Et “husj” eller kremt, om hunden faller ut, er med på å sette moodet på hele fvf settingen. Det samme kan det å tråkke på noe skarpt, bli skremt av noe, bli tråkket på ved et uhell osv. gjøre.

Og så har man først gjort det- man forsterker for dårlig- gjerne etter at vi har vært himla flinke i innlæringen, evt. blandet inn aversiver- så er det gjort. det blir dårligere og dårligere, vi blir mer og mer stressa over at vi ikke får det til- og DA kan man begynne å snake om å overføre “dårlige vibber” :-p Usj for bikkja, usj for deg, enda mer usj for bikkja. Heh 🙂

Jeg tenker ihvertfall veldig enkelt- har ikke hunden motivasjon for en øvelse, så er den kjedelig. Hva kan være grunnen til at den er kjedelig? For dårlig forsterkningskvalitet eller frekvens? For raskt økende kriterier/feiling? Innblandning av noe hunden slettes ikke synes er morsomt?

Og så forsterker man oppfattelsen “kjedelig” hver gang man prøver seg på øvelse “kjedelig”. Man får liksom bare understreket at det er kjedelig. Så da er jobben vår å få motbetinget den følelsen hos dyret. Øvelsen er nemlig det gøyeste i verden! Kanskje man må begynne med hurlumhei og lurveleven for at hunden bare tenker “fotposisjon”.

Eller?

By: Bjarne

Bjarne — Sun, 29 Jul 2012 22:31:52 +0000

Interessant. Det vil nok være ulikt fra hund til hund men kanskje det kan ha med graden av kontakt å gjøre? Noen øvelser er mye mer basert på kommunikasjon og kontakt mellom hund og fører enn andre, og en veldig myk og sensitiv og ekstra førerorientert hund vil kanskje oppføre seg på en måte som kan minne om kjedsomhet mens den egentlig bare er forsiktig, kanskje?

By: Simen

Simen — Sun, 29 Jul 2012 22:31:08 +0000

Er enig med Thomas sin kommentar, men ser kanskje det fra et annet perspektiv (behaviorism vs. biologi)

Jeg tror det kan ha mye med hvilke kjemiske stoffer som blir sendt ut i hjernen til hunden, og dermed hvilken følelse hunden forbinder med øvelsen.

Dermed er jeg enig med Thomas, det å fundere og “finne en løsning” vil kanskje utskille flere positive følelser, pluss stress og frustrasjon, som gjør av vi får en mer aktiv hund – og mer å belønne.

For at min hypotese blir rett, må hunden ha en foretrekket måte å trene på fra før av, altså ville ikke overnevnt eksempel ha forekommet om eieren ikke hadde shapet på forhånd.

By: Thomas

Thomas — Sun, 29 Jul 2012 21:42:56 +0000

Når føreren jobber mer enn hunden (eller utstråler at vi vil det mer enn det hunden vil), så engasjerer hunden seg mindre.

By: Anne

Anne — Sun, 29 Jul 2012 21:35:22 +0000

Kanskje det kan innvirke om føreren også synes fri ved foten er litt kjedeligere – og mye mer alvorlig. De er jo så gode til å gjennomskue kroppsspråket.