Neseprøven til Leo begynner å bli skikkelig fin, men neste utfordring å ta tak i er tygging på pinnene. For en hund som vanligvis biter i dette er neseprøver som tannstikkere å regne. De tar jo så liten plass i munnen!
Når vi har forsøkt å trene det for seg holder han pinnen uten å tygge, men han holder ikke fast. Den bare tilfeldigvis henger fast i tunga slik at den ikke faller ut.
For å lære ham å ikke tygge må vi først lære ham å holde fast. Bite over pinnen = belønning, uansett om jeg holder i pinnen, slippe pinnen eller lokker med noe. Hvis han slipper opp grepet tar jeg bare bort pinnen bak ryggen et par sekunder før vi prøver igjen.
Så lenge noen holder i pinnen holder han egentlig ganske fint, men så fort han får den alene åpner han munnen og bare lar den hvile på tunga. Målet for idag var derfor å forklare at han skal knipe igjen selv om ingen holder i pinnen.
Han er en perfekt hund å trene med, masse driv til både leke og godbit, noe som gjør at treningen raskt går fremover. Selv om han er “litt” mer hund enn mine små hermeliner. Her er filmen fra treningen idag.