Helgetrening
Helgen har jeg og Elin brukt til å kun gjøre det vi har aller mest lyst til, når vi måtte ha lyst til det. Det vil si sjokoladespising til frokost, bra filmer, matlaging og ikke minst trening til langt på dag.
Selv om vi fikk en førstepremie i Tønsberg er det flere ting jeg må ta tak og gjøre noe med. Blant annet de ubertrege holdtene gjennom hele fri ved foten, og ikke minst at hun bruker litt tid på å sette seg på plass mellom øvelsene. Jeg vil ikke at det skal være meg som må mase på henne for at hun skal komme på plass før neste øvelse, det vil jeg hun skal gjøre av seg selv. Irritasjon er motivasjon.
For tiden bytter jeg på å trene detaljer, og spesielt i situasjoner hvor det er en del forstyrrelser. Fri ved foten er jo kjempeenkel å bruke til akkurat det. Ikke nok med at man aldri kan trene for mye fot, og inspirert av Lise er nå dette jeg trener hvis jeg ikke kommer på noe annet eller hvis jeg kommer til et nytt sted hvor vi skal varme opp. Ja bortsett fra å leke da, for det kommer i aller første rekke. Avstand er også prioritert. Jeg har kommet så langt at hun tilbyr skiftende frivillig uten hjelp, det vanskelige nå er å sette på signalet igjen. Fordi jeg har jobbet så lenge med at sitt fra stå betyr å trekke frem bakbena er det dette hun tyr til om jeg sier kommandoen uten at hun er helt forberedt. Om vi står og trener på det går det helt fint, men om hun stiller seg foran meg inne og jeg sier sitt, så har vi fortsatt en jobb igjen å gjøre. Jeg vil hun skal være helt sikker på disse signalene, for jeg vet at når hun blir forstyrret av noe eller er i en vanskelig situasjon hvor hun ikke er hundre prosent konsentert så reagerer hun på samme måte. Så sirkuset fortsetter. Vi skal få det til!
I helgen satt vi opp ring og kommanderte hverandre, både med forstyrrelser inni ringen og utenfor ringen. Det er så utrolig verdifullt å gjøre konkurransetrening om til noe så morsomt bare ved hjelp av hvem man trener med. Elin gikk foreksempel en mye bedre fri ved fot etter at Beate hadde inspirert henne med litt snakk om glade blodlegemer (har dere sett det var en gang livet?) bombibjørner og sang. Sånn skal det være, jeg skulle ønske jeg filmet det 🙂
Jeg fikk belønnet mye bra i ringen og ikke minst er det bra trening for å se hva vi må trene mer på. Fart til kjegla på apportene…
I tillegg til detaljtrening og konkurransetrening prøver jeg å få lagt inn en del kjeder uten at det er noe spesielt vanskelig rundt, bare for at vi begge skal få godfølelsen med å gå lenge uten å kunne belønne og for å se om det er noen brister som går igjen.
Nemo har også fått være med å trene igjen i helgen og han var jo helt vill så glad var han. “Ut”, sa jeg til kjegla og han løp avgårde i en retning, deretter i en annen og så en tredje og hele tiden mens han hoppet og prøvde sitt beste. Det er jo en stund siden han har blitt trent ordentlig, men det kanskje blir det en ny start i klasse 2 på oss om jeg får ånden.
Spike klarte ruta på første forsøk!