Hva er vel bedre enn å begynne uken med et blogginnlegg fra tidenes yngste verdensmester og nordisk mester!
Maren studerer etologi på universitetet samtidig som hun reiser rundt over alt og holder kurs i fritiden. Hun er akkurat en sånn person jeg liker. Når hun var yngre bestemte hun seg for å bli verdensmester med hunden sin, jobbet jevnt og trutt tross motganger og så ble hun det!
At hun samme året også ble nordisk mester, det forteller meg om en hundefører som virkelig vet hva hun holder på med.
Vil du lese mer om Maren kan du sjekke ut hjemmesiden hennes her eller få inspirasjon til treningene i høst på youtube kanalen hennes her
Her er hva Maren mener er det viktigste å begynne med når du har en liten valp
Valpetiden er for meg en fase der jeg vektlegger å bli kjent med valpen, og la valpen bli kjent med meg. Vi gjør alt mulig sammen, valpen og jeg. Bare det at vi opplever verden sammen bidrar til å bygge opp en relasjon der vi forstår hverandres språk, styrker og svakheter.
Språket bruker jeg både i hverdagen og under lydighetstreningen. Jeg prater masse med hundene mine. Når jeg er glad forteller jeg dem det, og når jeg er misfornøyd forteller jeg dem det. Resultatet er en hund som forstår meg veldig godt! Her er det sikkert store forskjeller på folk, men for meg som et følelsesmenneske er det helt essensielt å ha en hund som jubler sammen med meg og kutter ut med dusteatferd når jeg ber om det. Dermed kan jeg bruke all energi og entusiasme på å trene hundene med godt humør! Jeg lærer valpen masse ord og kroppsspråk som jeg kan bruke som hjelpere til innlæring. Plutselig kan jeg for eksempel peke på en ball hunden ikke har sett ennå. Hunden leser språket, ser hvor jeg peker, finer ballen og blir begeistret over hvilken fantastisk eier han har fått som kan peke ut slike skatter. Jeg elsker å bruke hjelpere, for de er enormt nyttige om man bare bruker de riktig!
Styrkene skal jeg opprettholde, og svakhetene er det jeg må vektlegge i treningen for å forbedre. Om hunden er veldig aktiv og aldri kan stå stille, så trener jeg ikke å trene noe voldsomt mye fartsøvelser (selv om det er veldig moro å trene på det valpen er godt til). Jeg trener heller litt fart og sørger for presisjon samtidig, slik at valpen forstå at selv i løpe-øvelser må man ha et klart hode. Jeg har stort sett ganske rolige hunder selv, og da blir det jo selvfølgelig fart og engasjement jeg vektlegger, så får jeg ta presisjonstreningen de gangene hundene er spinnville.
Bygg opp gode forsterkere. Det er helt normalt at hunden ikke har megalyst på ballen eller godbiten, men det er vår oppgave som hundetrenere å lære hunden at den ballen ER det beste i verden! Her kommer igjen kommunikasjon inn i bildet, for jeg må signalisere til valpen at den jeg elsker den ballen. En uvanlig, men morsom måte å få en hund til å bli megainteressert i en leke: Ha to like leker liggende oppå et skap el.l. i huset, der hunden ikke når opp. I et par uker skal du ta opp lekene når du går forbi, kikke på dem med store øyne, gispe, kaste de litt i lufta, le og vise at du har det gøy. Så, helt plutselig legger du de tilbake og går videre med steinansikt. Hele prosessen kan du gjøre uten å se på hunden. Jeg skal love deg at hunden kommer til å bli interessert i hva det er du har det så moro med! (ps: ikke gjør dette når du har besøk, det tar seg dårlig ut og jeg er usikker på hvor lenge du da får bo i ditt eget hjem…). Nå har hunden fått interessen, så da er det bare å bygge opp lek på Siv-vis, men masse energi, ”spring!” og hoying!
Ferdigheter innen kroppskontroll er nyttig på flere måter. En ting er at det er fint for hunden å vite at den har fire bein og en hale som kan flyttes rundt på slik at hunden kan få bedre bakpartskontroll (noe som tar seg godt ut i mange øvelser). Men det jeg liker best med kroppskontroll-øvelser er shaping-biten. Det er en passe avansert øvelse der det gjerne kan være litt tilfeldig hvordan ”trikset” blir seende ut tilslutt. Hunden kan ”lære å lære”! Altså forstå sammenhengen mellom å gjøre noe for å oppnå en belønning! En tredje fordel er at om man opprettholder disse øvelsene og trener jevnlig i korte økter, så er det fin styrke,- og stabiliseringstrening for hunden.
Om jeg har blitt godt kjent med valpen i ulike miljøer, har gode kommunikasjonsmuligheter, kjenner til styrker og svakheter og har gode forsterkere, så har jeg egentlig alt jeg trener for å lykkes, så lenge hunden er skrudd sammen sånn nogen lunde normalt. For å skape lydighetsstjerne vil jeg jobbe videre med å trene inn eliteøvelser fra et tidlig tidspunkt (like etter jeg får valpen, om jeg har mulighet), trene kjeder og trene i stevnemiljøer, bare for å gjøre dette også til en naturlig del av hundens hverdag.
Ps. Maren har også skrevet et fantastisk blogginnlegg om konkurransetrening det er verdt å få med seg!