Det er flere tiltak som hjelper for hunder som trekker i bånd og jeg har prøvd flere av dem. Den eneste metoden jeg har hatt suksess med på flere hunder er å lære dem hverdagsfot. Under har jeg prøvd å skrive litt om hvorfor.
En de viktigste leksjonene for hunden er å vise at vi er verdifulle ressurskilder som er morsomme å være sammen med. Flere av de hundene jeg får inn til trening ser virkelig ingen interesse for det som er i andre enden av båndet.
Når du går på tur med hunden din, ville det ikke vært mye hyggeligere om dere gikk sammen istedenfor i hver deres ende av et stramt bånd.
Når jeg sier sammen mener jeg at hunden ofte titter tilbake på eier med et forventningsfullt blikk, tar informasjon fra belønningene om hva som lønner seg når de passerer andre hunder eller folk og som har en avslappet holdning til å være ute.
Det stikk motsatte vil være en hund som strener av gårde i stramt bånd, kaster seg frem, traver istedenfor å gå, konstant søkende med blikket etter ting i miljøet.
Har man en hund som driter i deg når den er løs vil det faktisk gjøre en stor forskjell å lære den hverdagsfot, nettopp fordi hunden vil se større og større verdi i deg.
Mål: Hunden går ved dine ben enten på høyre eller venstre side og følger ditt tempo, på signal får han snuse i grøfta og gå lengre frem uten å trekke.
Kommer han tilbake til dine ben og du begynner å belønne ska han fortsette å gå der til han får en ny beskjed. Gir du kommandoen å komme tilbake i posisjon skal han gå der til det kommer en ny beskjed.
Trener man jevnt, trutt og målrettet mot dette målet gir det flere fordeler.
-
- Konkret oppgave. Å gå ved mine ben er en veldig tydelig og konkret oppgave for hunden. Posisjon er den samme uansett hvor vi er og i hvilket omårde vi går på tur. Hunden vil raskere forstå akkurat hva den skal gjøre og det er lettere for meg å ha bra timing når jeg skal vise hunden hva den skal og ikke skal.
- Hyppige belønninger. Jeg får belønnet hunden skikkelig ofte i starten ettersom det blir veldig lett for hunden å gjøre rett. Jo flere ganger hunden får belønning for en ting, jo oftere vil den gjøre dette. Går hunden for langt frem og jeg må stoppe og rygge er det enkelt å få den i posisjon igjen så jeg kan belønne og vise hva den SKAL gjøre.
- Tydelig når det blir feil. Kriteriene blir svart hvitt, det blir tydelig for hunden når det blir feil og det er lett å ha bra timing på når man feiler. I samme øyeblikk som hundens kropp forlater siden av mine ben kan jeg stoppe og/eller rygge bakover til hunden kommer i posisjon igjen.
- Hunden får et lavere aktivitetsnivå på tur. Gjennom å trene på at hunden skal gå ved mine ben vil det nødvendigvis være slik at hunden må senke tempoet sitt. Om man ikke går like fort som mammaen min da. Alt for mange hunder har et himmelhøyt tempo og stresser av gårde på turen i enden av båndet. Hadde de bare gått i skritt istedenfor i trav hadde de dratt mye mindre. Fordelen med denne hverdagsfoten er derfor at vi senker hundens aktivitetsnivå på tur. For å holde posisjonen må de gå i skritt, med en gang de slår over i trav vil de komme foran oss og vi kan stoppe og gjøre om. Det er også mye hyggeligere å gå på tur med en hund som GÅR og ser ut til å kose seg med det. Å slite ut hunden nok gjør du underveis i turen som jeg har skrevet om i forrige post.
Vips liker best å grave i gammel gjørme og dritt
Kry elsker kongler og gjør alt (tilogmed å gå hverdagsfot for å få en)
Nemo er bare snill, hvertfall så lenge jeg passer på at det ikke er noen menneskelige etterlatenskaper å rulle seg i langs veien
B gjengen, deres personligheter kommer virkelig frem til tross for iherdige forsøk på at alle skulle sitte likt.