Legg merke til de matchende sokkene og det krampaktige grepet rundt ølboksen. Helt vanlige Siv.
Noenganger gjør jeg ting jeg angrer på.
Som når jeg plutselig bestemmer meg for at, idag og akkurat nå skal jeg gå i en butikk og kjøpe helt vanlige klær.
Jeg vet ikke helt hvordan man gjør det lengre, men jeg vet at jeg har en dongeribukse jeg liker og som jeg går med hele tiden hver gang jeg skal være vanlig. det vil si nesten aldri.
Litt før syv tok jeg derfor med meg min helt vanlige bukse og gikk inn i en helt vanlig butikk for å gjøre som vanlige mennesker gjør.
Inni butikken står en bitteliten ung jente med nøkkelen til mitt vanlige liv.
“Hei, jeg skal ha en ganske vanlig dongeribukse”
“Liker du det. eller det eller det eller kanskje….. (her følger mange fremmedord jeg ikke forstår så jeg gjør som kineserne og smiler til alt hun sier)
Til sist ender jeg opp i prøverommet med en fjorten femten bukser, og jeg kjenner at jeg egentlig er sulten…
når jeg er sulten blir jeg sur.
Hvis noen har vært inne i en helt vanlig dongeributikk og prøvd bukser med ullgenser og fjellsko vet dere at det er ganske langt unna komfortgrensen for den type av antrekk.
det er varmt. djevelsk varmt.
I tillegg er det visst veldig viktig å prøve bukser som er mye mindre enn dem man trodde man skulle ha.
Hvis noen har vært inni en helt vanlig djevelsk varm butikk og prøvd for små bukser vet dere at det er som å ta på seg gummihansker når man er våt på hendene.
Jeg får melkesyre i armene. jeg er sulten. det står en ung tenåringsjente utenfor prøverommet og spør om jeg snart er ferdig. jeg holder pusten og drar alt jeg er god for så jeg får lukket glidelåsen.
Det er bare det at så fort glidelåsen er lukket har alt liksom på mystisk vis flyttet seg oppover. Jeg ser ut som to figurer som ikke hører sammen satt oppå hverandre.
“skal den virkelig være så trang?”
Jeg forsøker å bøye meg ned, men knærne er så avstivet at jeg tipper fremover i forsøket og må ha hjelp for å komme meg opp igjen.
Det er visst sånn det skal være, bare jeg har gått med dem en stund så former de seg etter kroppen min.
hvor lenge er egentlig en stund?
Jeg velter en stol idet jeg forsøker å ta av meg buksene igjen og holder på å rive ned prøveromsgardinen fordi jeg ikke har fått tilbake blodsirkulasjonen i bena enda.
Bare fire bukser igjen.
En time senere står jeg blek og medtatt ved kassen og betaler for et knippe nye bukser jeg kun kan ha på meg når jeg står og poserer på bilder. jeg er så svak at jeg ikke får med meg hvor mange bukser hun legger i posen. det eneste jeg klarer å tenke på er mat, frisk luft og en rullator.
Jeg har brukt en time av tiden min på å bli helt vanlig.
På en time kan jeg drikke fire øl, trene to hunder, kjøre frem og tilbake til Lillesand eller lese ut en hel bok.
jeg har tilogmed fått matchende sokker.