Den glade treningsgjeng
Idag møttes jeg og Elin for litt trening og gjennomkjøring av programmene til klasse 3 og elite. Ja og klasse 2 da, Nemo is back 🙂
Jeg har funnet ut at dersom jeg ikke vet hva jeg skal trene på så kjører jeg gjennom noen øvelser uten belønning og vips så vet jeg akkurat hvor skoen trykker.
Idag var det i tillegg varmt og sol hele tiden, og såklart ble hundene påvirket av dette. Veldig fint å se hvordan de reagerer på dette nå mens vi trener og veldig fint å få muligheten til å belønne bra for at de fortsatt jobber på selv om det er slitsomt.
Jeg startet med apportering med dirrigering og belønnet kjegla med leverpostei. Ha ha, jeg tror øynene til kry holdt på å falle ut av hodet på henne, for dette har hun ikke fått siden hun var valp tror jeg. Definitivt en suksess.
Apportene lå vanskelig til så jeg måtte ha to forsøk før hun løp ut og tok riktig. Det er nok på tide med litt proofing av dirrigeringen og da er jo å belønne på kjegla en fin mulighet. Når hun får belønning faller hun jo litt ut av øvelsen og trenger litt tid for å komme på rett spor igjen og det er jo supert å få trent på. Det kan jo like gjerne være noe som skjer utenfor banen som får henne til å miste fokus litt.
Ruta var skikkelig fin idag, tror aldri hun har hatt så bra stopp så der fikk hun leverpostei igjen.
Neseprøven var like dårlig som på søndag, så her må vi gå litt tilbake og bygge den opp igjen. Det er nesten morsomt å se øvelser som er superbra i det ene øyeblikket (som videoen i det forrige innlegget) for i neste øyeblikk bare bli tull. Jeg velger å tro at for hver gang vi går tilbake og trener den opp igjen så blir den enda sikrere.
Når vi var ferdige med alle gjennomgangene trente vi derfor neseprøve på alle hundene, både med pinner som var helt nye men med fremmed lukt og pinner som andre hunder hadde apportert og siklet over.
Når jeg går tilbake i treningen på neseprøven så setter jeg meg på kne foran pinnene. Har en bøtte pinner på den ene siden og godbiter i den andre hånden. Legger ut en pinne og venter, mine hunder er nå så drillet at de startet å søke med en gang. Om hunden ser hvor du legger ut første pinne og du ikke vil det kan du la den få gnage på godbithånden mens du legger den første ut.
Dersom de tar opp feil pinne avbryter jeg med å si oj, de slipper pinnen og søker videre.
Når de tar opp riktig pinne og kommer inn med sjekker jeg at de holder godt fast, sier takk og så får de spise godbiter av hånden mens jeg legger ut neste pinne.
Dette funker skikkelig bra, man får til effektiv trening og tar søket helt ut av situasjonen siden man sitter på bakken, ikke bruker signal og ikke har med innkomsten.
Planen fremover er å gjøre det samme, men få forskjellige mennesker til å ta på de andre pinnene.
Jeg må le når jeg tenker på Kristin som kjørte innom diverse bensinstasjoner på vei til trening med en bæsjepose full av neseprøver og spurte om betjeningen kunne ta på dem. Ha ha, jeg vet ikke om jeg noengang får guts nok til å gjøre det samme, men det er jo utrolig smart om man bare tør. Jeg kan tenke meg det var mange som lurte når hun holdt frem posen og ba dem putte hånden oppi 🙂
Nemo er i siget, han har fått finere posisjon på fri ved foten, men under programmet fant jeg ut jeg har jo glemt å trene springmarsj med den nye posisjonen! Stakkars nemo hoppet frem til den gamle posisjonen som ikke er med skulderen ved kneet mitt men bakbenet ved kneet. Ståen på innkalling må bli sikrere og utsending til kjegle har jeg nesten mistet alt håp på at vi skal få inn på første forsøk noengang. Vi får vel se.
Ellers syns jeg han er veldig i siget for tiden, jobber på når vi trener og leker med stor iver. Kanskje han også blir foræret med en film på siden en eller annen gang, han er ihvertfall veldig søt da. Men det spørs hvor lenge han kan leve på bare det 🙂
