Når jeg skulle finne en belønning til kaninen vår måtte jeg først tråle internett for å finne ut hva kaniner likte. Høy og kraftfor har den tilgjengelig hele tiden, og jeg ville ikke gi den noe som ikke var bra for kaniner.
Det var ikke lett å finne noe, rett og slett fordi jeg ikke tror det er så mange som trener kaniner. Jeg prøvde kaningodbiter fra dyrebutikken uten særlig hell, pære, eple, gulrot. Men, nei, etter et bit hoppet den videre til sitt uansett hva jeg kom med. Helt til jeg så en video av en som trente kaninen sin med solsikkekjerner. Det falt i smak!
Deretter skulle jeg legge opp treningsøktene. Det enkleste å starte med var bare å klikke for at den kom bort til meg og fulgte etter meg, jeg vil jo at den skal assosiere meg med noe bra og helst slippe å løpe etter om den kommer seg løs.
Problemet var bare hvor vi skulle trene. Trente jeg ute i luftegården var det like bra belønning å spise gresset som var der (for ikke å snakke om alt kløveret). Satte jeg kaninen inn syns den det var skummelt og rart underlag og ville ikke trene.
Jeg grublet og tenkte for å finne ut akkurat hva det var som gjorde det så vankelig å trene denne kaninen i forhold til alle de umotiverte hundene jeg har møtt.
Her er hva jeg fant ut
Hunder kan vi ha i bånd og derfor kontrollere så de ikke belønner seg selv (med å løpe bort til andre hunder, snuse i bakken, spise mat osv)
Hunder er ofte godt sosialisert og vant til å være i ulike miljøer (i motsetning til en kanin som sitter hele livet i bur)
Kaniner liker ikke å leke! Jeg mener det, noe vesentlig manglet når jeg skulle trene kaninen. Vi hadde ingenting vi kunne gjøre sammen som styrket båndet mellom oss, ingen morsom aktivitet som var avhengig av oss begge. Kun spise, eller kose.
Og da slo det meg, det er derfor jeg syns det er så viktig for mine kursdeltakere å få en bra lek! Min kjepphest her i verden må være at alle hunder fortjener en lekende eier.
Jeg kan ramse opp flere fordeler med å leke med hunden:
Du lærer å slippe deg løs, ingen lydighetstrening kommer noen vei om man alltid er stiv og sjenert og aldri tør å snakke høyt eller dumme seg ut. Gjennom å leke med hundene må vi hoppe og sprette, kaste oss på bakken, lage rare lyder og glemme helt at det kanskje er noen som ser på. Greier vi det i leken klarer vi det også når vi trener foran andre og til sist vil det ikke bli så skummelt å gå inn i konkurranseringen. Det er jo bare en lek!
Det blir lette å lære inn øvelsene til lydigheten. Gjennom leken kan du fange naturlige bevegelser for hunden, du får frem riktig aktivitetsnivå og treningen kommer til å bli mer morsom for dere begge.
Dere kommer i bedre form begge to (jeg lover deg, du kommer til å kjøpe nike t skjorter istedenfor treningsvester heretter)
Det blir lettere å få hunden til å jobbe i nye miljøer. Har du en hund som klarer å konsentrere seg om å leke med deg uansett hvor du er klarer den også å konsentrere seg små stunder om å arbeide. Det er alt du trenger, sakte men sikkert bygger du opp utholdenheten og konsentrasjonen til hunden i nye miljøer.
En hund som klarer å leke selv om andre trener innkalling, rutesendinger eller spiller høy musikk trenger bare litt trening før den klarer å ligge i en fellesdekk eller gå 3 minutter fri ved foten med de samme forstyrrelsene.
Det er selvsagt ikke verdens undergang om hunden din nekter å ta den fristende draleken din mellom sine tenner.
Imorgen kommer tips 1 av 10 for å få hunden din til å leke!
