Spor er en fantastisk måte å aktivisere hunden på. Ikke bare gjør man noe morsomt sammen med, hunden får også brukt sitt beste verktøy, nemlig nesen.
Man kan både gå spor for moro skyld eller som en konkurranseform. Jeg er langt ifra noen ekspert på området, men jeg vet ganske mye om hva man ikke skal gjøre etter å ha slitt utallige spor oppi heia med sporliner viklet inn i trærne, en hund som vil frem og tissemaur som ikke vil slippe meg løs.
Heldigvis har jeg Elin, forrige søndag var jeg med henne og gikk spor med Spike og jammen ble jeg ikke litt motivert. Det var skikkelig tøft å se Spike ta sporoppsøket med den største selvfølge, finne igjen pinner jeg hadde lagt ut og ende opp på eksakt samme sted som jeg endte opp. Samtidig som vi gikk forklarte Elin litt om teorien bak og utfordret meg til å forsøke enda en gang å gå spor med kry.
Så Elin: jeg gjør det!
Lena har skrevet litt i sin blogg om det å gå spor. Hun trener og skriver om treningen med sin cocker spaniel Totte. Alle som har fulgt denne bloggen en stund vet at jeg syns Lena er en av de flinkeste til å filosofere og skrive om hundetrening, hverdagslydighet og problemer. Så klikk deg inn og hent litt inspirasjon.
Elin og Spike skal forresten snart ut og gå sporkonkurranse ganske snart, så nå trenes det for fullt for å finpusse de siste bitene.
Deretter skal hun ha sporkurs både 9-10 juli og 23-24 juli som begge ble så fort fulle at hun måtte sette opp enda et kurs 30-31 juli.
Så enten du er helt ny når det gjelder å gå spor eller har prøvd litt på egenhånd syns jeg du skal pakke med deg godbiter og sporline og bli med oss på kurs den helgen.
Jeg er sikker på hunden din kommer til å takke deg!
Elin trener fremforgående i line til lydighetsbiten på sporkonkurransen. Hun ser kanskje litt sur ut, men jeg lover at hun bare var trøtt
Akkurat som meg på dette bildet, jeg lover at det var skikkelig tidlig på dagen.