Passering av andre hunder
Veldig mange hunder syns det er fryktelig vanskelig å bare gå forbi andre hunder uten å annonsere for hele nabolaget hvem som kommer.
Noen hunder kaster seg frem i båndet og trekker til de blir blå i ansiktet av surstoffmangel, andre bjeffer og knurrer og trekker til eieren blir blodrød i ansiktet og forsøker å finne et hull i bakken han kan synke ned i.
Hva er problemet?
Felles for alle disse hundene er at de har helt feil og alt for høy forventning når de treffer andre hunder.
Fido liker ikke andre hunder og kaster seg frem og roper ubekvemsord for å skremme dem vekk. Eierne er ofte sett ute sent om kveldene i det dunkle gatelyset langs gang og sykkelstien på tidspunkt der nesten ingen andre går. Er du så uheldig å møte dem på kveldsrunden løper de bort til nærmeste tre eller stolpe og tviholder seg fast for å ikke få en ufrivillig flytur bort mot dere.
Tassen er egentlig ganske redd andre hunder, men prøver så godt han kan å høres fryktinngytende ut der han roper (nesten) like stygge ord som Fido. Jo mer han bjeffer desto mer sannsynlig at den andre slubberten vil holde seg langt unna. Tassen er ofte litt liten av vekst og forsøker derfor å løse alle situasjoner ved hjelp av stemmen, det fungerer ofte veldig dårlig, ingen har noengang blitt redde, men han gir aldri opp.
Dunder er bare hoppende glad. Han får sprettballer i knærne så fort han lukter en annen hund, eller et annet menneske, eller en blomsterpotte eller bare hva som helst som kommer i hans vei. «oj, se mamma, jeg fant, jeg fant!» Han er rett og slett så overlykkelige at han ikke klarer å stå stille. Eierne har investert i strikkbånd, støttestrømper og nakkekrage etter litt for mange uheldige kast og rykk i båndet.
Tenke omvendt
Så, hvordan i all verden skal vi forklare for disse tre hunden at de ikke skal bjeffe, trekke i båndet eller hoppe mot fremmede hunder uten å spør om lov først?
Gi dem et eksemplar av skikk og bruk for hunder? Skremme dem til stillhet?
Nei, vi skal nemlig løse problemet en gang for alle ved å tenke helt motsatt. Istedenfor å bare si hva hunden IKKE skal gjøre skal vi nå bestemme oss for hva hunden SKAL gjøre. Deretter skal vi premiere hunden hver gang den får det til. Høres det ut som en hyggelig fremgangsmåte?
Eierne til Fido var skeptiske; «Fido er ikke interessert i godbiter når den ser andre hunder». Eierne til Dunder også; «hvordan skal vi premiere det som er bra om han aldri gjør noe bra?»
Det grunnleggende
Både Fido, Tassen og Dunder trenger et annet alternativ når vi skal gå forbi andre hunder, så hvorfor ikke lære dem å se på oss? Hvis vi trener riktig kan vi gjøre synet av en annen hund til en kommando for å se på oss.
Som alltid når noen skal lære noe nytt må vi begynne hjemme uten forstyrrelser. 
Fido liker best skinkeost på tube, Tassen vil ha kylling mens Dunder blir skikkelig glad for kjøttboller. For at alle tre hundene skal få lyst å se på oss skal vi bruke nettopp dette som belønning.
- Eieren til Fido tar på et bånd og fyller lommen med godbiter. Deretter rygger hun bort fra Fido. Først står han bare og ser på henne, men ganske snart tar han et par skritt mot henne. «Bra Fido, her får du litt skinkeost». Etter et par ganger er det som om det går opp et lys for Fido. «Aha, jeg får godbit når jeg følger etter. Det er jo lett!». Hver eneste dag trener de på dette, både ute i hagen og av og til langs veien nedenfor huset.
- Tassen sine eiere har gjort akkurat det samme, men nå har han blitt så flink at de må gjøre det vanskeligere for ham. De setter derfor ut tre skåler med noe godt oppi på plenen og starter treningen. De vet at maten også er en forstyrrelse, selv om den ikker er like sterk som andre hunder. Hvis de klarer å lære Tassen selvkontroll her blir det lettere når de skal ut på tur.
- Det første Tassen gjør er å kaste seg frem i båndet mot en skål for å prøve å få tak i maten. Men, han får ikke tak i maten. Istedenfor rygger eieren bort fra skålen uten å si noe. Til sist, fortsatt litt sur, gir Tassen opp og snur seg for å se på eieren sin. «Bra gjort Tassen!» Jammen får han ikke en godbit. Neste gang de går forbi skålen glemmer han igjen hva de gjorde for bare noen sekunder siden og kaster seg med nytt pågangsmot til skålen. Det samme skjer igjen, eieren hans rygger bakover men da husker han plutselig på hva han skulle gjøre. Hvis han skyndter å snu seg får han jo godbit. «Bra Tassen!». Etter 10 minutter kan Tassen gå forbi skålene, kaste små blikk på dem men likevel ikke lenge av gangen. Nå har han lært at så lenge han holder blikket på eieren sin vanker det premie. Han må være verdens heldigste hund!
- Dunder elsker mat så han har kommet lengre enn både Fido og Tassen på bare en ettermiddag. Neste dag bestemmer de seg derfor for å pakke lommene fulle med kjøttboller og gå på tur rundt den lokale lysløypen, der det alltid går mange andre hunder. Den første hunden de møter er en gammel Berner Sennen, den trasker forbi uten å så mye som løfte et øyelokk mot Dunder, som helt har glemt alt de trente på igår. Han hopper og spretter mot den gamle hunden. Men eieren til Dunder blir ikke skuffet, han vet han kan rygge bort fra de møtende og at det da vil bli en situasjon Dunder kjenner igjen. Ganske riktig. Så snart båndet strammer seg og eieren forsvinner bakover husker plutselig Dunder på hva han har lært. Han bråsnur, får høre «Bra Dunder!» og der er den deilige kjøttbolle biten. For hver hund de går forbi får han kjøttboller for å heller kikke på eieren sin, han får sikkert hundre små biter iløpet av en tur. Ofte flere biter for hver hund de går forbi også. Det er lett, han trenger bare å kikke opp så blir han premiert, for et liv!
Praktisk bruk
Eierne til de tre hundene bor i samme området, og en dag Tassen og Dunder er ute på trening legger de merke til hverandre. «Har du også problemer med å gå forbi andre hunder?» «Ja, vi har vært som en vandrende alarm, ingen kommer unna argusøynene til lille Tassen, men nå ser det ut som det kanskje kan bli en slutt på det»
Etter litt prat blir de enige om å møtes to ganger i uken for å trene på å gå forbi hverandre. Eieren til Tassen går innom Fido på veien og overtaler også dem til å være med for å trene. De er ganske redde, kommer de til å klare å holde ham igjen eller vil han skremme de andre? Første gangen de møtes står Fido langt unna de andre og trener, på en viss avstand klarer han nemlig å være stille og fokusere på eiren sin. Andre gangen kan de minske avstanden med mange meter og den tredje treningskvelden går de forbi hverandre med bare en halvmeters mellomrom uten hverken bjeffing eller saltomortaler mot hverandre. Endelig har Fido også forstått det. Istedenfor å se andre hunder som en mulighet for å bråke vil han mye heller gjøre som han har lært. Han får en god følelse inni seg hver gang han ser en annen hund, for da vet han at det vanker godbiter. Han ville nemlig ha dem hele tiden, men måtte først være litt på avstand så han fikk det til.
Avslutning
Både Fido, Tassen og Dunder er stadig innom hundeskolen. Noenganger er de små, andre ganger store. Noen har gått tur etter mørkets frembrudd i flere år mens andre nettopp har forstått at om de ikke gjør noe snart kommer de til å ende opp med lårhalsbrudd.
Felles for dem er at gjennom å forklare for dem hva de SKAL gjøre og belønne det kan man snu vanene til de mest bråkete av dem.Er du riktig heldig kan dere gå sammen flere stykker og hjelpe hverandre til å gjøre turene til en hyggelig aktivitet igjen.
Det skal jo være gøy å trene hund!
Aug 30, 2014 @ 08:37:22
Hei!
Veldig bra skrevet om passeringstrening!
Håper det er greit at jeg delte den på hundehjelpen.net!?
Sep 01, 2014 @ 19:14:08
Selvsagt 🙂
Aug 30, 2014 @ 12:20:28
For en fantastisk måte å forklare på! (fikk faktisk tårer i halsen og klump i øynene)
Sep 01, 2014 @ 19:14:24
Å, så glad jeg blir! 😀
Aug 31, 2014 @ 02:52:58
Hei.
Takk for flott informasjon.
Vi har en pomme blanding som sliter med dette.
Men visst han vet at eg har godbiter under trening så følger han meg, men om vi møter andre hunder så gjør han akkurat slik du forklarer og driter rett og slett i oss.
Og visst eg ber han sitte ett stykke unna så kommer han ikkje før vi sier kom.
Hvordan løser vi dette da?
Sep 01, 2014 @ 19:15:02
Det er veldig vanskelig å gi noen gode råd når jeg ikke har møtt dere 🙂
Men kan du ikke ta med godbiter på tur da?
Sep 01, 2014 @ 13:41:39
Hva hvis man har en hund som uansett hva bastant setter seg ned for å vente på “versågod” eller “ja” til godbiten inne, i hagen og når det ikke kommer andre hunder gående imot? Her i huset rikker han seg ikke ifra posisjonen vi har bedt han om å bli i, å hvis vi ikk ber han om noe, følger han etter med en gang og nistirrer på deg. Mens ute når vi møter hunder er det ingen sjangs, for han havner i en slags “transe”. Hvordan kan vi få han til å forstå at det å være stille er måten å få godbit på ellers?
Sep 01, 2014 @ 19:16:15
Kan du leie inn en kompis med en hund og begynne på skikkelig lang avstand?
Eller fleske til med noen ekstra gode godbiter når du er ute?
Sep 04, 2014 @ 14:40:21
Utrolig godt skrevet! Hadde det vært en mulighet å publisere denne på hunden.no, for dette er noe alle hundeeiere burde lese?!
Sep 04, 2014 @ 15:28:54
Selvsagt 🙂
Sep 05, 2014 @ 09:55:10
Så fantastisk! 🙂 Da vil den bli publisert i morgen, lørdag! Nok en gang – knallbra. Har en hund selv som syntes det er utrolig skummelt å møte fremmede hunder, i går kveld kom det kun noen få bjeff, men hun holdt fin kontakt og vi holdt oss på trygg avstand – hurra det ble ikke idolaudition! 🙂 Takk for god innsikt!
Sep 08, 2014 @ 16:48:13
Fantastiskt bra skrevet!
Jeg og min lille hund ( som tror han er stor og tøff) sliter med dette så hvis noe i Oslo har samme problem så trener vi gjerne med dere! 🙂
Sep 08, 2014 @ 17:25:49
Ah! Endelig fikk jeg litt mot til å fortsette å trene. Har ei som høres ut som hun vil drepe enhver hund som kommer mot oss, men som egentlig er veldig redd de “store skumle” hundene 🙂 men nå vet jeg hvor jeg skal starte, så gleder meg til å teste det ut 🙂 betyr dette forresten at jeg ALLTID må ha med godbit på tur? Også når vi tilslutt klarer å møte hunder uten å rase opp i 100? 🙂
Sep 10, 2014 @ 23:07:09
If that what it takes 🙂
Oct 14, 2015 @ 10:55:47
Hei jeg har en liten blanding s hund på 5 år som jeg har fått fra dyrebeskyttelsen i Norge han er vokst opp på gata så vi vet ikke hva han har gått igjennom, men når vi er ute på tur og har med godbiter så driten i godisen og er aggressiv mot alle hunder uansett alder og kjønn dette er utrolig slitsomt pelsen står rett opp og alle tenna kommer til syne vi kan ikke gå med andre på grunn av hans aggresjon..Han er snill med katter og små barn. Hva kommer dette av ??
Dec 04, 2015 @ 13:35:36
Det er alltid vanskelig å gi råd over nettet, men ta en privat time hos en hundetrener du stoler på så får du nok god hjelp!
Et tips i mellomtiden er å leie inn noen kompiser med hund så du bestemmer hvor lett/vanskelig det skal være når dere trener.
Lykke til 🙂
Dec 10, 2015 @ 15:41:22
Flott skrevet og god informasjon som jeg vil prøve ut på min schaefer hund.
Kan jeg få lov til å bruke dette materialet i min lokale klub? Norsk Schaefer Hund Klub Bergen og legge dette inn på vår hjemmeside http://www.norskschaeferhundklubbergen.com/421056533 så ville det vært fantastisk 🙂
Med vennlig hilsen
Arne J. Larsen
Dec 15, 2015 @ 21:54:46
Absolutt, så lenge det står hvem som er forfatteren og du linker til siden min kan du bare dele 🙂
Dec 10, 2015 @ 18:29:48
Veldig bra skrevet Siv. Vi i Bergen Hundehall arrangerer passeringskurs ca. 1 gang i mnd. Hadde det vært mulig å publisere denne på kurssiden vår?
Dec 15, 2015 @ 21:55:13
Selvsagt, bare få med forfatter og link til siden min 🙂
Dec 12, 2015 @ 02:41:03
Bra skrevet. Gode råd. Har en Engelsk Setter på 3 år som bjeffer på andre hunder når jeg går tur. Han drar i båndet og. Han hører ikke etter når jeg snakker til han. Han er rett og slett ikke intresert. Har prøvd det meste. Han hører litt mer etter at han ble kastrert. Jeg blir frustrert og irritert. Hva gjør jeg??
Dec 15, 2015 @ 21:55:51
Desverre kan jeg ikke gi noen råd over nettet, men det går an å booke meg for privat timer eller kurs om du ønsker det 🙂
Dec 12, 2015 @ 09:02:40
Hei! Jeg har en hund på 40 kg som utagerer noe voldsomt når vi møter ande hunder. I tillegg bjeffer han også på hunder selv om vi ikke direkte møter dem. Ser han dem gå på en annen vei og de kan like gjerne gå vekk fra oss,så bjeffer han for det. Jeg har gått flere kurser og fått råd. Har til og med hatt privattimer. Det går som regel veldig bra når vi er i såkalt treningsmodus, men når vi er ute å går og det plutselig dukker opp en hund låser det seg helt og jeg mister kontakten med han. Skal virkelig prøve dette du forklarte her ☺. Veldig bra skrevet og forklart. Tar gjerne imot råd hvis du har! Han ble kjemisk kastrert for 4 mnd siden og han har blitt veldig mye verre etter det dessverre!
Dec 16, 2015 @ 14:00:30
Ille bra!
Sikker på at det er Dunder hunden heter, at det ikke er Otto 😀
Apr 01, 2016 @ 11:42:56
Oda: hvis dere fortsatt er keene på å trene bor jeg og min finske lapphund på Bislett i Oslo! Andre er selvfølgelig invitert også. Idanedberg@hotmail.com, send meg mail 🙂
May 02, 2016 @ 15:34:30
Hei
For en flott side!! tusen takk for råd og tips om passering. Jeg har verdens snilleste flatcoated retriever hannhund på 8 mnd og vi sliter veldig med dette. Han er flink til å gå i bånd når vi går tur, også når vi møter mennesker og barn med sykler osv. Da har jeg lært han at vi sitter og venter til de har passert oss og det har fungert fint. Denne metoden prøvde jeg også lenge med passering av hunder, men det funker rett og slett ikke, fordi han blir overbegeistret og havner i ei boble og jeg får rett og slett null kontakt. Noen ganger går det bra hvis avstanden til den andre hunden er lang nok og eierne til hunden vi møter ikke snakker til meg, men hvis de snakker til meg, da er det gjort, da hopper han ivrig og drar ustanselig …. så jeg omtrent får senebetennelse i armene. Da er det som å snakke til fullstendig døve ører. Han vil bare leke og hilse. som kjent er jo flatten en skikkelig gla hund 🙂 men det passer ikke alltid å leke så voldsomt og dessuten synes ikke alltid andre hunder at det er greit og da kan han havne i uante situasjoner.
Din metode har jeg aldri prøvd før, og derfor vil jeg veldig gjerne prøve den! dette høres jo så enkelt ut, men skal jeg bare holde den kontakten man får med hunden når han kommer til meg, helt til de andre har passert?? Min flat er veldig glad i alt som heter pølser, kylling og kjøttboller så belønningen tror jeg skal gå fint 🙂
Jan 04, 2017 @ 23:25:01
Hei! Har akkurat dette problemet og det gjelder både folk og dyr! 6 mnd gml! Har du tips om en god hundetrener i Bergen?
Jan 26, 2017 @ 15:46:47
Hei!
Takk for pedagogisk forklaring! Vi bor i Bergen og har en omplasseringshund på drøyt et år som har dette problemet. Vet ikke helt om han faller innunder Fido, Tassen eller Dunder – noen ganger virker han leken og ivrig i møte med hund, andre ganger virker det som han har lyst til å drepe den andre hunden. Kanskje han egentlig er redd, usikker eller beskyttende, jeg vet ikke. Han veier nesten 30 kg og er utrolig sterk. Har dessverre skremt noen hundeeiere ved overraskende møter.
Det hender også at han har bjeffet, hoppet, og til og med knurret mot folk, som gjør meg veldig bekymret og rimelig flau. Ser ikke noe i mønster i hvem han reagerer på, så er alltid på vakt når vi er på tur, som er slitsomt for oss begge. Har forsøkt å gi positiv forsterkning med godbit for riktig oppførsel i forkant av, under og etter møter med folk og hunder; skape distraksjoner, endre retning og holde på fokus, men det er veldig vanskelig å være konsekvent når man går i byen ettersom man møter så mange folk.
Han er glad i godbit, men ikke glad nok til at han holder fokus i møtesituasjoner. Det blir som om både jeg og godbiten ikke eksisterer. Han bruker gjerne vekten sin til å stå imot, legger seg enkelte ganger ned som et anker midt på fortauet, eller begynner å åle seg på magen mot den andre hunden. Har hatt flere hunder før, men aldri vært borti noe lignende.
Kan opplegget ditt gjennomføres med en annen form for belønning, som en favorittleke eller aktivitet? Hvordan ville du i så fall lagt det opp?
Jan 27, 2017 @ 06:59:44
Jeg ville gjort på akkurat samme måte. Tar de ikke belønningen er du for nære, da har du gått for fort frem i treningen 🙂
To turdager – Retrieveren.com
Feb 07, 2018 @ 19:02:20
[…] dem som sliter med passering av andre hunder har Siv Svendsen skrevet et fint og konkret innlegg her som jeg anbefaler å […]
Dec 01, 2018 @ 02:13:40
Jeg tror dette er feil fremgangsmåte. Det er selvfølgelig godt mulig at jeg tar feil, men jeg tror løsningen ligger i å trene opp oss selv, ikke hunden, til å ikke bli nervøs eller usikker når man møter andre hunder. Hunden vår leser oss som en åpen bok, og dersom han/hun merker at eieren blir anspent og urolig (i noen tilfeller frenetisk) hver gang en annen hund er innen synsvidde, så vil hunden være ekstra på vakt rett og slett for å passe på eieren sin. Ved å stoppe opp hver gang man ser en annen hund (uansett om det er for å gi en godbit, eller for å binde fast hunden), så signaliserer man jo til hunden sin at “Her er det fare på gang! Vær på vakt!”.
Det jeg har sett fungere for mange er rett og slett late som ingenting når man ser andre hunder, og vise hunden sin at det _ikke_ er noe vits i å være ekstra på vakt hvis det kommer en annen hund gående.
Oftere enn man tror, så er det eieren og familien til hunden som trenger rettledning og trening… Ikke hunden selv.
(Men igjen… Det er like mange meninger om dette, som det er hundeeiere).
Dec 01, 2018 @ 08:00:08
Jeg tror at i hundetrening kan man aldri si aldri eller alltid. Den beste målestokken på å se om en metode fungerer er å se om det blir bedre eller ikke.
Hvis det blir bedre er det rett metode, blir det ikke er det feil. Uansett hvordan man velger å trene 🙂